– Jeg er så takknemlig og føler meg så heldig

– De kan gi oss veldig mye musikalsk og kunstnerisk, og de har en mye lenger erfaring og bred kompetanse. Det er av stor verdi for oss at vi kan samarbeide nå når vi skal belyse kvensaken og kvenkulturen, og løfte den frem, sier Inger Birkelund som er produsent for Kyläpeli.

Hun er også skuespiller og deler ansvaret for manuskript med flere andre. Utendørs teaterspill Kyläpeli har skapt enormt engasjement blant folk i Nordreisa (Raisi) og blant kvener over hele landet.

– Jeg er så takknemlig og føler meg så heldig som får lov å jobbe med så mange flotte folk! Det var 50 – 60 stykker unge og voksne med på scenen i år. De bruker utallige frivillige timer til å gjøre dette. For en spilleglede, det var helt fantastisk i går, fortalte Inger Birkelund etter den første forestillingen til NRK Kvensk.

Nært samarbeid med svenskene

Blikket ble vendt mot Sverige da Paaskiviikko skulle presentere kvensk folkemusikk. Det fantes ikke så mye i Norge, og da ble kontakten til Tornedalen etablert – med musikerne først og fremst, forteller Birkelund. Etter hvert ble kontakten med Tornedalsteatret også etablert.

Erling Fredriksson, teatersjef i Tornedalsteatret i Pajala siden 2018, var med helt fra begynnelsen da Kyläpeli skulle settes i gang for tre år siden. Han har sett en veldig positiv utvikling både i kvensaken og kventeatret, og ble selv også mer og mer engasjert i den kvenske kulturoppvåkningen.

– Det er veldig sjenerøst her i Nordreisa. Det er bra nivå og ambisiøse mennesker. Etter tre Kyläpeli – spill er vi nå kommet dit hen at vi får like mye inspirasjon herfra som vi har gitt hit. Det er flere aktører og flere som har begynt å samarbeide. Det er utrolig fint å være med på dette, sier Erling Fredriksson som også er en profesjonell musiker og komponist.

Les også denne: Teatersamarbeid over grensen i nord styrkes

Engasjerte kvener

Regissør Nellie Skogsberg kommer også fra Tornedalsteatret. Hun fikk mye skryt av Inger Birkelund og andre for sin inspirerende og varme regi. Alle som var med på spillet, og særlig barna, stod sterkere på scenen og strålte ekte spilleglede. Skogsberg ble veldig rørt av alles innsats.

– Jeg måtte tørke øynene nesten hele tiden under forestillingen. Det «underbareste» er ikke bare det at de er dyktige på scenen. Det er utrolig bra musikk, det er bra skrevet, det er masse saker som er bra, men det som virkelig er «underbart» at alle på scenen ser ut til å elske det dem gjør! Jeg er «jättefornöyd».

Skogsberg synes det er spennende å jobbe i Norge og være med å ivareta et minoritetsspråk. Hun synes det er fantastisk at folk som har sett Kyläpeli, ønsker å være med og løfte det kvenske språket og kulturen.

– Jeg tror at i neste år blir det vanskelig å sette stopp, for det er så mange som vil være med. Det gir virkelig mersmak når så mange kjenner på at jeg vil også være med på scenen og være en del av dette her, forteller Skogsberg.

Les også denne: Der huldre og svovelpreken er blitt publikumssuksess

Mer kvensk språk neste år

Erling Fredriksson skal være med neste år, han også. Det vil bli enda større fokus på språk nå når spillet ellers har funnet sin form.

– Tiden er moden for å bruke mer kvensk språk i spillet. Den kvenske identiteten har vokst og det finnes også mange dyktige språkmennesker i område. Jeg tenker hulderen Nora Ollila som var med i år, kan bære en del av språket siden hun kan kvensk. Det kvenske språket er også mer standardisert nå. Det er viktig å løfte språket og det skal vi gjøre mer av neste år, lover Fredriksson.

– Hele tornedalska språkarbeidet har faktisk mye å lære av Kyläpeli, Halti kvenkultursentret og Kvensk instituttet i Norge.

Et steg nærmere nasjonalt kventeater?

– Ja. Gjennom Kyläpeli har vi tre år på rad vist at vi har gjennomføringskraft. Vi har bevist at vi får det til, sier Inger Birkelund entusiastisk. Samtidig ser vi den store verdien å få jobbe med amatører, og det engasjementet det vekker også på det kvenske blant dem som er med. Det er det vi har lyst til å ta med oss videre i kventeatret: Å jobbe både med barn og voksne, amatører og profesjonelle, og gjennom det løfte den kvenske identiteten.

– Kyläpeli er plassert langt inn i den kvenske skogen i Raisi. Håper du at stykket kunne settes opp innendørs andre steder?

– Vi har fått mange forespørsler på det, særlig fra Finnmark. «Mun kultani/Mitt gull» er knyttet i det kvenske, historiske landskapet i Nordreisa, det er først og fremst laget for å bli vist her. Men vi får se om vi kunne flytte deler av det eller gjøre det litt annerledes slik at den kunne vises innendørs andre steder etter hvert.