Hopp til innhold

Teatersamarbeid over grensen i nord styrkes

Braksuksessen Kyläpeli – Landsbyspill fra Nordreisa kan få grenseoverskridende oppfølging. Et sommerspill over grensen i nord kan bli resultatet av et nytt teatersamarbeid.

Underjordiske på Kyläpeli

Tornedalsteatret overtar ansvaret for regien av høsten Kyläpeli Landsbyspill i Nordreisa. – Det var naturlig å spørre dem, sier prosjektleder Inger Birkelund.

Foto: Laila Lanes / NRK

I hvert fall om teatersjefen ved Tornedalsteatret, Erling Fredriksson får det som han vil. Han har en drøm om et nordisk sommerspill som turnerer i både Sverige, Finland og Norge.

Overtar regien på landsbyspillet

Det nyetablerte samarbeidet starter med at Tornedalsteatret skal ha regien på høstens Kyläpeli, landsbyspill i Nordreisa. Forestillingen har vært satt opp to ganger før med stor suksess, men i år trengte de en ny regissør.

– Det var naturlig for oss å spørre Tornedalsteatret om de ville være med å hjelpe, sier prosjektleder Inger Birkelund.

Og det fikk de, og da øvingene starta før helga oppe på Ovi raishiin, nasjonalparksentrets besøksområde øverst i Reisadalen, fikk skuespillerne for første gang møte Nellie Skogsberg som skal ha regien på årets spill.

Ovi raishiin: øving Kyläpeli

Regissør Nellie SKogberg møter skuespillerne fra Kyläpeli for første gang. – Det her kommer til å bli veldig morsomt, sier hun.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Det her kommer til å bli veldig morsomt, særlig når jeg nå står og ser på alle her som går rundt og øver og ler og spøker, sier hun. Hun har akkurat satt i gang de 20–30 skuespillerne som har møtt opp med en øvelse med bestemte oppgaver, noe som gir mye latter.

Kyläpeli for tredje gang

Det er tredje gang Kyläpeli skal settes opp, etter omtrent samme lest som de to foregående år. Forestillingene er blitt en braksuksess i Nord–Troms og i fjor ble det spilt tre forestillinger som alle var utsolgt.

Erling Fredriksson har vært med på prosjektet som musikalsk ansvarlig tidligere og er det også i år. Han gikk i fjor høst inn i stillingen som teatersjef ved Tornedalsteatret i Pajala. Det gir han mulighet til å gjennomføre en drøm han lenge har hatt, å gjøre noe ut av vår felles historie over grensene i nord.

Øvinger Kyläpeli 2019

Samlingen på Ovi Raishiin øverst i Reisadalen starta med mye humor og lek, her er nærmest Erling Fredriksson og Nellie Skogsberg.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Jeg har en idé eller en drøm om at det er på tide med et nordisk spill, der vi gjør det sammen med et ensemble, både amatør- og proffe skuespillere og musikere fra Sverige, Finland og Norge, sier han.

Han kan ennå ikke si hvilken historie som skal fortelles, men mener at det skal bli et turnerende sommerspill som spiller 2–3 kvelder på flere steder på Nordkalotten.

– Jeg tror i det hele tatt at vi har at vi har så mange vinn–vinn–effekter av et samarbeid, også når det gjelder det pedagogiske språkarbeidet. Vi jobber med samme spørsmål med å revitalisere og redde kvensk og meänkieli og kan slå våre krefter i hop ressursmessig.

Kventeater nærmere realitet

Samtidig jobber Halti kvenkultursenter og teatermiljøene rundt ihana! AS, Kultnett AS og ITU Kvensk Teater Trupp med planer om et Kvääniteatteri–Kventeater på Halti i Nordreisa, med sikte på nasjonal status. Denne jobben har pågått siden juni 2018 og nå er nylig et forprosjekt avslutta.

Her blir det skissert en prøvedrift av kventeateret. Nå arbeides det med finansiering av et 3-årig hovedprosjekt hvor man blant anna skal forske ut mulige innovative driftsløsninger.

Også i den forbindelse ønsker Inger Birkelund et samarbeid med Tornedalsteatret.

Inger Birkelund

Inger Birkelund ønsker et tettere samarbeid med Tornedalsteateret både når det gjelder Kyläpelli og det planlagte kventeatret.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Vi har spurt om de vil være med å hjelpe, de har den kompetansen vi trenger, sier hun.

Erling Fredriksson sier det er utrolig viktig at språket løftes opp på en scene.

– Det gjør at man kjenner at man er verdt noe, at man ligger på samme nivå som andre, sier han.

Inger Birkelund håper på langvarig samarbeid.

– Er det et tankekors at det har vært så lite kontakt over grensen de siste tiårene?

– Ja, det er veldig rart å tenke på når vi vet at våre forfedre kjente så godt til hverandre, selv om det tok så mye lengre tid for dem å reise. Men det er også motiverende å vite at vi kan skape på nytt en sånn kontakt.