Hopp til innhold

Urpremiere på morderisk teater

Fredag er det urpremiere på teaterstykket om en av Norges verste kriminalsaker. Drapene fra 1700-tallet i Rotsund i Nord-Troms inntar nå scenen, og der stilles det spørsmål om hva som gjør et menneske til en drapsmann?

Anders Aasberg, Frikar

Kan alle drepe om man er presset nok, spør forfatter Rawdna Carita Eira.

Foto: Beaivváš/Crazeville Records/Johan Mathis Gaup

For 220 år siden kommer to kvenske gutter ned Reisadalen til Rotsund i Nord-Troms. Målet er å plyndre en rikmannsgård for sølvtøy og andre verdisaker.

Det som skjer i Rotsund utvikler seg til å bli en av Norges største kriminalsaker. Nå lages det teaterforestilling i Kautokeino i Finnmark av drapene på Rotsund i Nord-Troms.

– Hva driver en drapsmann?

Áilloš, Mary Sarre

Eira vil vise mennesket bak ondskapen.

Foto: Beaivváš/Crazeville Records/Johan Mathis Gaup

– Jeg vil i dybden av hva som driver en drapsmann. Hva er det som gjør at noen kan gi seg selv et mandat til å drepe? Blir man drevet til eller ligger det i deg? Kan ethvert menneske ta noens liv i en presset situasjon? Det er dilemmaet i historien, forteller forfatter Rawdna Carita Eira.

Det er hun som har skrevet manuset til det som nå har blitt teaterforestillingen «Sangen fra Rotsund» (samisk: Guohcanuori šuvva). Stykket er basert på en sann krimhistorie fra 1700-tallet, der samisk, kvensk og norsk tankesett, kultur og historie kolliderer.

Det er det Samiske Nasjonalteatret Beaivváš som står bak produksjonen.

Drepte fem

Áilloš

De to drapsmennene var 25 og rundt 20 år gamle når de begikk ugjerningene.

Foto: Beaivváš/Crazeville Records/Johan Mathis Gaup

Det er 220 år siden Michel Hansen og Moses Samuelsen ble fersket av to av kvinnene på gården i Rotsund. De rømte opp Reisadalen, men hadde med seg for lite mat, og ble fakket på Mosesholmen i Reisaelva.

I den omfattende rettssaken som følger, kommer det fram at da kvinnene prøvde å varsle mennene på gården, endte de to guttene opp som drapsmenn.

Michael og Moses ble fengslet, men stakk av, og tok livet av to fengselsbetjenter og en hjelpegutt på veien. Etter at de hadde hogget ihjel de tre mennene rømte de med båt inn Lyngenfjorden til der Larsbergtunellen er i dag. Der gikk de over fjellet til Mauno ved Karesuando og ble fakket der.

I rettssaken som fulgte innrømmet de alt, og ble dømt til døden ved halshugging. Hodene dere ble satt på påle, slik at alle skulle se at morderne nå var tatt.

Menn som dreper

Stykket er en fiksjon basert på de faktiske hendelsene, og i stykket møter vi prestedatteren og godseieren Ovidia som går ned til fangen Moses natta før de skal henrettes for å snakke med ham.

Nå ønsker forestillingen å vise noe av det som ligger bak en drapsmann.

– De to morderne var 20 og 25 år når ugjerningene skjedde. Jeg forsøker å vise bakgrunnen deres – menneskene bak ondskapen, forklarer Eira.

Spørsmålet forfatteren stiller seg er om alle kan drepe – bare man er i en nok presset situasjon. Gjennom stykket forsøker Eira å utforske det spørsmålet.

– Relatert til moderne tid er det samme spørsmål mange har stilt seg den siste tiden. Hva er det som får et menneske til å bli terrorist, og er det noe enhver kan ende opp som. Et svar er vanskelig å gi, men spørsmålet er likevel stort og viktig.