Et helt busslass leter etter sine aner på Nordkalotten, mange måtte bli igjen

– Vi er 49 stykker og enda måtte vi si nei til mange andre, men vi hadde ikke plass til flere, forteller Bente Nordhagen (63) fra Tromsø.

Hun representerer organisasjonen Slekt og Data, og har sammen med Norske Kveners Forbund vært med å planlegge denne turen i slektsforskningens tegn. Deltakere strømmet til fra hele landet, så det er tydelig at kvensaken opptar folk i mye høyere grad enn før, sier Nordhagen.

Selv rakk hun å bi en godt voksen dame før hun fikk vite om sine kvenske aner. Det var en annen Bente, nemlig Bente Imerslund, som satt henne på sporet etter sine kvenske røtter. I boka «Kvenske personnavn i Nordreisa» fant Nordhagen flere familiegrener mot Hietaniemi, Kemi og Pajala.

– Jeg ante ikke at hadde kvenske røtter. Mamma er fra Nordreisa, men hadde aldri snakket om dette. Like før hun døde, hadde jeg begynt å kartlegge våre kvenske aner og hun ble også veldig interessert. Etter at hun døde, følte jeg at jeg måtte fullføre dette, hun så jo også frem til å vite mer, sier Nordhagen.

Unik samarbeidsprosjekt

Slekt og Data har formalisert samarbeid med Norske Kveners Forbund. En arbeidsgruppa med to representanter fra begge organisasjoner, planla turen etter medlemmenes ønsker.

I 2016 gikk turen til svenske Tornedalen. Deltakerne til denne turen ønsket at turen i år skulle gå innom Finland også. Derfor ble det en tur til Rovaniemi bibliotek der professor Matti Enbuske holdte foredrag om «De som reiste fra Finland og Sverige til Ruija sist på 1700- og på 1800-tallet». Tuomo Korteniemi fortalte om «Finsk slektsforskning» og Sigbjørn Elvebakken om «Kvener i norske kilder på internett».

NRK følger også på reisen til Unni: Skal ut på sitt livs reise

Besøker historiske steder

Så bærer denne fire dager lange turen videre til historisk spennende steder som Kukkolaforsen, kirkene i Tervola, Övertornio og Hietaniemi. Mange nordmenn med kvenske aner har forfedre akkurat fra disse områdene.

Deretter blir det besøk på Övertorneås hembygdsgård «Aunesgården» og Särkilax-kirke som en lokal venneforening har bygd på gamlemåten. Kirken ble som kjent tatt av vårflommen i 1617.

Les også denne: Kirka forsvant i vårflom i 1617 – nå er den bygd opp med bare hendene

I Nordkalottbiblioteket i svensk Övertorneå som innehar enorm kompetanse innen slektsforskning, venter utstilling og presentasjon av deres omfattende arkiv. Der er det også satt av tid til drive med egen slektsforskning. Så blir det Kengisbruk i Pajala der bergverkshistorie hadde sentral plass i sin tid. Erling Fredrikson skal fortelle om «Tornedalsteatern, språk og kultur». På hjemturen blir det en avstikker til Särestöniemi galleri.

– Jeg håper vi kommer tilbake med mye ny kunnskap om våre aner. Kvensaken er nå mer i fokus og folk føler at de trenger å vite mer, avslutter Bente Nordhagen.