– Vår felles historie skal skrives

Det er Norske kveners forbund som har tatt initiativet til at det skal skrives en felles historie sammen med Svenska Tornedalingars riksforbund. I helga møttes de for å jobbe med forprosjektet.

At kvener blir begrepet de bruker om de to nasjonale minoritetene har sin grunn.

– Det er kvenene man nevner på 800-tallet, det var de som fantes i dette området, sier nestleder Terje Raattamaa i Svenska Tornedalingars Riksförbund-Torniolaksolaiset STR-t.

Det fantes et Kvenland den gang. Den fantes på begge sider av det som i dag er Sverige og Finland, før grensen kom. Siden er begreper som tornedalinger og lantalaiset brukt om det finskspråklige folket i Sverige, i dette området fra Bottenviken opp til grensen mot Norge. Men kvener var utgangspunktet:

– Det er derfor vi starter med det begrepet. Så får vi se hvor vi kommer seinere, for det finnes ulike forgreininger. Men det er viktig at politikerne og folket forstår at vi var ett og samme folk i begynnelsen, sier han.

Er laksen best på svensk eller norsk side?

Og det merkes blant anna på språket. To av deltagerne på seminaret, Jan Daleng fra Børselv og Per Erik Niva fra Karesuando snakker sammen og da går det på kvensk og meänkieli, det finske språket på svensk side av grensen.

– Meän lohi täälä Ruijassa oon parempi onko sinun, sier Daleng og spør om ikke Niva er enig.

De prater om laksen på begge sider av grensen, hvor finnes den beste laksen? Laksefiske er et av temaene som er felles over grensen mellom Sverige og Norge i nord. Et annet er språket.

De to klarer godt å forstå hverandre.

– Ja, det er nesten som å være hjemme i Børselv. Det er så nært vårt språk, men hvis jeg reiser på østsida av Torneelva til Finland så forstår jeg nesten ingenting, sier Daleng.

I Karesuando, der Per Erik bor, er språket i daglig bruk for veldig mange, mange flere enn i Norge. Niva sier han ikke har vært så bevisst på denne felles historien før nå når han er blitt eldre.

Lang felles historie, men den er ikke skrevet

Fellestrekkene over grensene på Nordkalotten er mange, men aldri er den felles historien om det kvenske folket skrevet. Det er den oppgaven Norske kveners forbund og STR-t starta med da de møttes i helga, målet er et stort prosjekt de kaller Vår felles historie.

– Det blir en større beskrivelse av vår historien, for det er store mangler faktisk på begge sider av grensen, sier nestleder i NKF, Unni Elisabeth Huru.

Det handler om å få vist den kvenske kulturen slik den opprinnelig var. For det handler om mangel på kunnskap blant folk flest.

– Behovet for kunnskap er enormt på begge sider av grensen, målsettingen er å få opp kunnskapen i samfunnet. Det er det mange på norsk side av grensen som har veldig god bruk for for å forstå.

Akkurat nå er gruppa i gang med å få oversikt over hvor de kan finne informasjon og hvilke ressurspersoner de kan involvere i arbeidet.

Kunnskapsmangel også på svensk side

Også på svensk side føler de behovet, sier Raattamaa og viser til at historien ikke er skrevet.

– Det her er en jobb som vi alle kjenner må gjøres. Og vi er jo mange, sier han.

I Sverige regner de med at 150 000 identifiserer seg som tornedalinger, lantalaiset og kvener. Også i Norge er det et stort antall folk med kvensk bakgrunn. NKF og STR-t regner med at det er rundt 100 000 i Norge.

– Så det her er noe vi må ta på alvor, vi ser dette som en nødvendighet for at vi skal synes, vi er så usynliggjorte enn så lenge, sier Raattamaa.

Han viser også til at anledningen passer godt nå, etter at begge land har fått sin rapport fra hver sin sannhets- og forsoningskommisjon. I Sverige ble den levert i november i fjor.

Konklusjonene er mer eller mindre de samme som rapporten i Norge som kom i juni, også i Sverige har forsvenkningen hatt drastiske konsekvenser, som i Norge.

Den svenske rapporten er imidlertid tydeligere på at den kvenske historien må skrives enn den norske er. Norske kveners forbund er fornøyd med rapporten, men kritiserer nettopp at den mangler en beskrivelse av den kvenske forhistorien.

– Dermed er rapporten bygd på en veldig manglende historieforståelse og dermed kulturell forståelse, vi er redd for at man skal fatte beslutninger uten å ha forstått det, sier Huru.