Mener kvenene har blitt skrevet ut av norgeshistorie

Kai Petter Johansen, leder for Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto (Nkf-Rk), mener at den helhetlige kvenske historien ikke er med i historiebøkene.

Derfor vil forbundet nå starte samarbeidet over grensen, og sikre at både norske og svenske myndigheter oppfyller sine forpliktelser og gi minoriteten mulighet til å skrive sin egen historie.

– I samarbeidet med tornedalinger i Tornedalen og Nord-Sverige skal vi skrive vår egen historie på tvers av grensene.

Manglende historie

I dag blir den kvenske/norskfinske minoriteten ofte definert som etterkommere etter finske innvandrere, som først kom til Norge på 1700- og 1800-tallet. Johansen peker allikevel på at flere skriftlige kilder viser til at kvenene er en folkegruppe som har vært i området lengre – lenge før landene ble opprettet.

Han tar Skjervøy som et eksempel. Der viser kildene at det er 500 år siden første kven betalte skatt til Norge, altså lenge før den store masseimmigrasjonen fra Finland og Tornedalen til Nord-Norge startet. Derfor vil Johansen bli kvitt med begrepet «innvandrer» når man snakker om kvenene.

– Vi må slutte å bruke begrepene «innvandring» og «innvandrere». Kvenene har alltid vært i området.

For å bli kvitt begrepene, jobber forbundet nå for å få den ekte kvenske historien frem i lyset. Historien som ifølge Johansen har blitt skrevet ut av norgeshistorien. Historien påvirkes av hvilken hånd som skriver den, sier han.

– Kvenenes historie i dag starter og slutter med Norges grenser. Det er allikevel ikke den helhetlige historien.

En del av denne historien er kvenenes tilknytting til tornedalinger (torniojokilaaksolaiset) og Tornedalen i Nord-Sverige. Selv om det er kjent at folk lenge har vandret langs Tornedalselven frem og tilbake, vet ikke mange at kvener og tornedalinger opprinnelig har vært samme folkegruppe.

Forbundet mener at det anslagvis er rundt 250 000 i Sverige og Norge som tilhører denne folkegruppen. Og det er noe de nå vil løfte frem.

– Dette hører til i norgeshistorien fordi det er en del av historien til folket som bor der. Vi må få vår historie helhetlig inn i historiebøkene, sier forbundslederen.

Arvid Petterson

Historiker og forfatter Arvid Petterson er enig med forbundslederen i at kvenene har falt ut av historikken. Han er kjent for sitt kulturarbeid i nord, og har fått både Det kongelige Norske Vitenskapers Selskaps minnemedalje i gull og Kongens fortjenestemedalje for dette arbeidet.

Grunnen til utskrivingen er fornorskingen og folkegruppens egen oppfatning av seg selv, forklarer Petterson.

– Navnet «kven» har hatt veldig mye negativt rundt seg og det ble brukt som et skjellsord. Det gjorde at verken folkegruppen selv eller myndighetene ville fremme deres saker.

Han tar opp navnene som Amund Helland og Arthur Ratche. Begge skrev bøker og artikler som gjorde at kvenene og samene ble sett på som underlegne. Ratches bok «Finske fare for Finnmark» førte også til den norske forsvarspolitiske oppfatningen «Den finske fare» på 1900-tallet om at Finland og kvenene kunne utgjøre en militær trussel mot Nord-Norge.

– Derfor har kvenene og deres historie falt ut av historikken. Myndighetene mente at deres kultur og språk ikke hadde noe verdi, og kvenene skammet seg over sine røtter. denne holdningen varte lenge, sier Petterson.

Ifølge Petterson finnes det flere kilder som viser at kvenene har vært i området lenge før 1700- og 1800-tallet. Han forteller at navnet «kven» allerede ble nevnt på slutten av 800-tallet i Ottars beretninger, som er den eldste kilden om Norvegr, «Nord-Veien».

– Ottar skrev at «kvenene kommer over fjell med sine lette båter». Det er klart at de ble betraktet som en egen folkegruppe.

– Men er denne folkegruppen den samme folkegruppen som i dag blir kalt kvenene? Dagens kvener komme jo både fra Tornedalen og Nord-Finland?

– Det eneste jeg kan si, er at ingen vil si at det har vært et brudd i den samiske historien. Og i så måte må den kvenske historien på Nordkalotten ha samme sammenheng.

Petterson syns det er bra at Nkf-Rk vil få den helhetlige kvenske historien inn i historiebøkene. Både kvenenes tilknytting til Tornedalen og den innsatsen som kvenene har gjort for Nord-Norge er en viktig del av norgeshistorien, sier historikeren.

Han tar kvenenes rolle i ishavsfangst og gruvedrift som et eksempel.

– Han som startet gruvedriften i Kåfjord og Hammerfest, John Rice Crowe, sa at uten kveners hjelp kunne man ikke drive verken ishavsfangst eller gruvedrift.

Samarbeid på tvers av grenser

For å få kvenenes helhetlige historie inn i historiebøkene, skal Norske kvener forbund samarbeide med den tornedalske organisasjonen, Svenska Tornedalingars Riksforbund (STR-T). Organisasjonene ble enige om dette på et samarbeidsmøte, som nylig ble arrangert i Kiruna.

På møtet ble det blant annet belyst hvordan historieskrivingen opp gjennom tidene har bidratt til utvisking og feilinformasjon, og hva organisasjonene kan gjøre for å rette opp denne historien.

Målet er å starte et forprosjekt som skal bygge grunnlaget for selve hovedprosjektet.

– Å skrive oss inn i historiebøkene er ikke gjort uten videre. Det krever mye arbeid og kompetanse, men et sted må vi starte. Vi skal peke ut ressurspersoner som skal lede arbeidet, og vi vil lete med lys og lykter etter midler.

Ifølge Johansen vil prosjektet ha fokus på Tornedalen og de som har røtter derfra. Derfor vil organisasjonen samarbeide akkurat med STR-T.

– Vi ser frem til å jobbe sammen om dette og tror det vi gi en positiv energi til arbeidet, sier Johansen.