Dagfinn Høybråten: – Fornorskningspolitikken slår tilbake som en slags historisk bumerang

Dette er et av resultatene i en rapport gjort på oppdrag for Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM). Rapporten Holdninger om samer og andre minoriteter i Norge blei idag lagt fram.

Rapporten er basert på en kvantitativ undersøkelse gjennomført av Kantar Public i november 2021 på oppdrag fra NIM.

For godt assimilert til å være eget folkeslag?

Et av spørsmålene i undersøkelsen var basert på det som blir kalt «klassiske negative stereotypier om gruppene». Påstanden var: «Kvenene/norskfinnene er for like nordmenn og integrert i det øvrige samfunnet til å bli kalt et eget folkeslag». Her svarte 26 prosent at de var enige i dette utsagnet.

Er disse holdningene en historisk arv fra fornorskningspolitikken som søkte nettopp assimilering?

Det spørsmålet fikk Dagfinn Høybråten, leder av Sannhets- og forsoningskommisjonen for fornorskningen av samer, kvener og norskfinner under presentasjonen av rapporten.

Til det svarte han et ubetinget ja. Han viste til de i Sannhetskommisjonen har samla inn kunnskap som viser at fornorskningspolitikken i perioder har vært meget effektiv og assimilering har funnet sted i stor grad. Dette er hovedårsaken til at en av fire mener at kvenene/norskfinnene er for like nordmenn, mener han.

– Nå ser man, på dette stereotypiske utsagnet, at fornorskningspolitikken slår tilbake som en slags historisk bumerang. Det blir brukt mot disse minoritetene, sier Høybråten.

Mindre fordommer mot kvenene enn samene

Leder av Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, Kai Petter Johansen, sier det nesten er litt komisk at så få vet om kvenene, likevel mener de de er for like nordmenn til at de kan kalles kvener.

Han mener det er usynliggjøringen av kvenene som gjør at folk ikke klarer å se forskjell.

– Fordi vi selvfølgelig har tilpasset oss i samfunnet. Vi har mistet språket, kultur, eiendommer og rettigheter vi har hatt tidligere. Så man kan skjønne at folk kan ikke se at man er en kven. Men vi har et eget språk, kultur og historie. Og det skiller oss fra resten av samfunnet, sier han.

Undersøkelsen viser at det forekommer samehat og fordommer mot samer. Også minoritetene, både tatere, kvener/norskfinner, skogfinner og jøder opplever hatprat og fordommer.

Imidlertid skjer dette er mindre grad mot kvener/norskfinner enn mot samer.

Bare tre prosent svarte at de har observert hatprat/hets retta motkvener/norskfinner de siste 12 månedene. Men andelen av folk med et negativt inntrykk av samer og kvener/norskfinner er høyere i Nord-Norge enn gjennomsnittet for hele landet, 11 mot 3 prosent i sør, viser rapporten.

Bekrefter lite kunnskap om kvener

Undersøkelsen viser også at mange i befolkningen har lite kunnskap om samer og nasjonale minoriteter.

Fire av fem svarte at de vet ingenting, svært lite eller ganske lite om kvenene/norskfinnene. Bare en av fem vet ganske mye eller svært mye.

Kai Petter Johansen i NKF er ikke overraska. Det meste bekrefter det de vet fra før. Han sier det ikke har vært noen positiv utvikling rundt kunnskapen.

– Elever lærer like mye om kvenene i dag som de lærte for 50 år siden. Og det syns jeg er veldig negativt. Og nesten litt overraskende.

Også Høybråten legger merke til kunnskapsmangelen.

–Vi møter jo en kunnskapsmangel både hos ungdom og hos folk som man skulle forvente har lært noe, sier han. Han viser også til at kunnskapen om fornorskingspolitikken er enda svakere enn kunnskapen om minoriteten.

Rapporten kommer med flere anbefalinger om hva som bør gjøres for å få opp kunnskapen og for å forhindre hets og mobbing.

– Jeg syns NIM har noen veldig fine anbefalinger som vi tar med oss i vårt arbeid også, sier Dagfinn Høybråten.