Proffe kunstnere tar tak i sin kvenske identitet og løfter kulturen

Kummeneje Mellem deltok i en panelsamtale under Nordlysfestivalen der tema var: Kan kunsten bidra til å gi en etterlengtet forståelse av hvem kvenene var og er?

– Det at man har billedkunstnere og musikere som jobber med det kvenske er med på å legitimere det kvenske på en helt annen måte, sier hun. ​​​​​

Nordlysfestivalen hadde, for første gang i hvert fall på mange, mange år, kvensk på programmet. Det var forestillingen Matka som ble vist på Festspillene i Nord-Norge i fjor og verket Kaipu som hadde urpremiere onsdag kveld.

I tillegg arrangerte de en panelsamtale om revitalisering av kvensk kultur og identitet i samarbeid med Tvibit og Kvenungdommen. Der deltok, foruten Kummeneje Mellem, Heidi Johanne Blomli fra Kvenungdommen og gitarist Viktor Wilhelmsen fra Nordnorsk jazzensemble som også var med på å framføre verket Kaipu.

Leiting etter en identitet

Kaipu betyr savn eller lengsel, og konserten handler en lengsel etter egne kulturuttrykk som har eksistert en gang, men som ikke ble overført videre til nye generasjoner på grunn av fornorskningspolitikken.

Det var et av temaene paneldeltakerne var opptatt av. For Blomli handler det om å gå i noe som er veldig ukjent og samtidig kjent.

– Det var det å ta tak i noe som du ikke vet helt hva er. I dag ser jeg jo at mye er kvensk rundt meg, elvebåt og badstu og sånne ting, mens språket og identitetsfølelsen ikke har vært like sterk. Når du begynner å lete er det så mye som er så kjent, brikkene bare faller på plass.

Også for kunstner Åsne Kummeneje Mellem var det mye prat om kvenske røtter og slekt i starten.

– Og på et tidspunkt må du bare begynne å kalle seg sjøl for kven og snakke om det som om du er en del av det og ikke bare noe du ser på fra utsida. Men det er en vanskelig overgang å trø inn i det og stå oppe i det.

Kunsten viktig for identiteten

Det er da kunsten kan hjelpe. Mange kunstnere, både musikere og billedkunstnere og andre har de siste årene brukt kunsten for finne ut av sin kvenske identitet. En av dem er Kummeneje Mellem.

Hun mener det er viktig at kunstnere er med på å synliggjøre den kvenske kulturen og historien.

– Det er så fantastisk å se hvordan profesjonelle kunstnere og musikere nå finner grunner for å gå inn i det kvenske og får noe sjøl ut av det. Det er fint at det løftes opp og at ikke bare kvenmiljøet er interessert i det, men at også fellesskapet er interessert. Det legitimerer det kvenske på en helt annen måte.

– Som at det kommer på Nordlysfestivalen?

– Ja.

Kaipu ble en katalysator

Viktor Wilhelmsen er kven fra Kistrand i Porsanger. For han har prosjektet Kaipu vært en katalysator for søken etter egen identitet. Det har også gitt han anledning til å bruke mye tid på det. Blant anna har de funnet mye gammel kvensk musikk som er arrangert på nytt.

Kaipu består av små kvenske skillingsviser, salmer, tekster som framføres gjennom store og små lydlandskap, alt i improvisasjonens ånd.

– Det har først og fremst vært en veldig spennende og positiv prosess, sier han.

Det har vært spennende musikkfaglig, men også personlig er det veldig viktig, sier han.

– Og så føler jeg at man er med på å bidra til noe viktig ved at man synliggjør det og viser at det kan leve og at man kan bruke det tradisjonelle materialet på nye måter.

Kvensk musikk og jazz hånd i hånd

Urpremieren på verket Kaipu skjedde onsdag kveld. Der satt musikerne midt blant publikum, i en fullsatt kafe på Hålogaland Teater. Det ga en ekstra intensitet og nerve til konserten som gjorde et stort inntrykk på publikum.

Det er Nord Norsk Jazzsenter som har tatt initiativet til prosjektet Kaipu og som har skrevet verket sammen med den velrenommerte Arve Henriksen. Henriksen fant for bare noen år siden ut at han hadde kvenske aner og har siden brukt mye tid på å utforske hva det betyr for han og hans identitet.

Konserten skulle også framføres på Bodø Jazz Open på torsdag kveld.

Wilhelmsen syns det er ekstra bra at jazzsenteret har tatt på seg denne oppgaven.

– Det legger noen føring på hvordan man skal bruke dette, for jazzen kommer med sine premisser. Det er improvisasjon og lek og det gir en frihet, så det føles som man kan ha litt lave skuldre.

På den måten viser de fram gamle kvenske melodier slik at folk kan bruke dem sjøl.

– Prosjektet har livet rett og det er ikke bare noe tilbakeskuende, det er veldig levende i nuet, og er medpå å skape den kvenske kulturen som har nærmest ligget død, sier Wilhelmsen.

Heidi Johanne sier det betyr mye for henne og hun tror det kan ha positive ringvirkninger for kvensk, norsk, samisk samfunn.

– Det betyr at jeg kan skrive master om dette, jeg kunne ikke skrevet om kvensk teater for ti år siden for det fantes ikke. Så det skjer ting og det skjer på forskjellige plan i samfunnet.