Vil ha hjelp fra Sannhetskommisjonen til å ta tilbake sin identitet

De to søstrene May-Britt og Heidi Johanne Blomli fra Reisadalen var invitert til å snakke på vegne av Kvenungdommen – Kvääninuoret på Sannhets- og forsoningskommisjonen sitt åpne møte i Tromsø torsdag kveld.

Og kampen de snakka om, var det å vekke opp den kvenske identiteten, å revitalisere det kvenske språket og kulturen og gjøre historien mer kjent.

– Vi er det glemte folket. Vi har både samisk og kvensk identitet, men det kvenske er så lite kommunisert i samfunnet, sier Heidi Johanne Blomli.

• Du kan se hele møtet på SannhetskommisjonensYoutube-kanal. Innlegget til de to søstrene kommer ca. 1 time og 12 minutter ut i seansen.

Sterke ord i sitt innlegg

De to gjorde inntrykk på mange.

– For du vet, når du har lyst til å spre litt kunnskap og prate om det kvenske, men når du begynner å prate om det så har du mest lyst til å gråte fordi sorgen over det du har mista blir så stor, sa den eldste søsteren May-Britt Blomli fra talerstolen.

Og hun nevnte hvordan det var å sitte på forelesninger å oppleve at det snakkes om urfolk og minoriteter, men den kvenske minoriteten blir oversett.

– Du kjenner blodet koke, men du er redd for å si noe for du er redd for følelsene skal ta overhånd. Eller den store identitetsfølelsen som sprer seg som en glede gjennom hele kroppen når det faktisk blir forelest om kvener.

De fortalte om sin bakgrunn fra Reisadalen, der de alltid har visst at de var kvener, men det ble ikke snakka noe om hva det innebar.

– Det er ikke før i voksen alder at vi har fått vite at vi er både kven og same, vi er blitt mer og mer bevisst på hva fornorskningen har gjort, sa Heidi Johanne Blomli.

• Les også: Kvenungdommen: – Vi har mista en stor kulturarv

Da de begynte å lære om den kvenske historien og tradisjonene, gikk det mer og mer opp for dem hvor sentralt dette er for dem og deres oppvekst.

– Jo mer vi lærer om det kvenske, jo mer ser vi at vi har en god del kvenske tradisjoner som vi har vokst opp med, vi bare visste ikke at det var kvensk, sier May-Britt Blomi til NKR Kvääni.

– Som elvebåtbygging og badstu, skyter den yngste søsteren inn.

Hjalp at kommunen satte fokus

I tillegg har de forstått mer og mer at en rekke stedsnavn på gården og i nærområdet deres har kvensk opphav. Det har de skjønt etter at de blei kjent med andre kvener. I voksen alder er de også blitt klar over at de har sjøsamisk bakgrunn fra Finnmark.

Etter hvert som de har fått mer kunnskap er de blitt mer og mer bevisst på egen bakgrunn og identitet. De setter også pris på at Nordreisa kommune har satt mer og mer fokus på kommunens kvenske historie.

– Det hjelper at kommunen er mer åpen om det og at man har noe kvensk å støtte seg til for det merker jeg at man ofte savner.

Heidi Johanne Blomli husker første Paaskifestivalen som de var på der de fikk høre kvensk musikk.

– Det var ukjent, sier søstrene samstemt.

– Mens nå har vi kvensk musikk i spillelista på Spotify, sier May-Britt.

Trengs mer kunnskap

Nå vil de gjøre en innsats for å gjøre det kvenske mer kjent. May-Britt sier hun også ønsker å bidra til at framtidige barn skal kunne vokse opp og vite hvem de er, at de ikke skal oppleve det hun og søsknene har opplevd, å få vite dette litt seint i livet.

– Det kan være litt tøft å kjenne på, sier hun.

De er mange søsken som litt etter litt de siste årene er blitt klar over deres kvenske identitet, og de er alle enige om at de er både kvensk og litt samisk. Hun prøver å beskrive hvordan det har vært å oppdage dette i voksen alder.

– Det er litt vanskelig å sette ord på det. Du bare skjønner litt mer hvor du kommer fra og hva du har mista. Det er kjempevanskelig å skulle beskrive det, men det er en veldig sterk følelse. Og som jeg nevnte i innlegget vårt, det er sånn at man kan begynne å gråte over det for det er veldig sterkt.

• Les også: Starter forskning på unge kvener

Mange mangler kunnskap

De to har meldt seg inn i Kvenungdommen – Kvääninuoret. Men de er klar over at de har en stor jobb foran seg når det gjelder å gjøre folk mer bevisst rundt det kvenske. Heidi Johanne Blomli sa fra talerstolen at det trengs opplæring om kvener.

– I dag er det vanlig å møte nordreisaværinger eller tromsøværinger, ja de kan være fra Nord-Norge eller lenger sør, som ikke vet noe om det å være kven.

• Les også: Han vil ha flere studiekamerater i kvensk og finsk

Om flere hadde visst mer hadde det vært enklere å være kven, mener de. Det er ikke så lett, sa May-Britt Blomli til kommisjonen.

– Det hadde vært så veldig fint for oss om vi hadde sluppet å forklare og ikke minst veldig ofte forsvare vår egen rett til å være kvensk og samisk, sa hun.

Og de avslutta sitt fire minutter lange innlegg med bønnen til kommisjonen.

– Vi må ta tilbake vår kvenske og samiske identitet som forsvant for oss før vi blei født. Og vi må videreføre den til våre etterkommere. Den kampen kjemper vi i Kvenungdommen. Men den kampen er for stor for oss å ta alene, vi trenger støtte. Takk for oss.