– Besteforeldrene våre snakka «finsk» sammen, og vi skjønte ingenting

Soleng forteller at hans bestemor, Kristina, hver søndag formiddag etter at hun hadde vært i fjøset, gikk til søstera Sofie i nabohuset. Da sang de kvenske sanger og snakka kvensk.

Også fetteren, Steinar Hansen husker at det blei snakka kvensk, eller finsk som han kaller det, i familien.

– Besteforeldrene våre snakka finsk sammen, og vi skjønte ingenting.

Vil ha fram den kvenske historien

Det er fredag ettermiddag og «historietime» i Olderdalen. Steinar Hansen sitter sammen med søskenbarna Ranveig og Svein Soleng på Kåfjord kvenforening – Kaivuonon kveeniseura sin temakveld.

Foredrag av to historikere står på programmet: Kvensk bosetting i Nord-Troms på 1700-tallet ved Harald Lindbach og Kirkene i Tornedalen og samhandlingen med Nord-Troms ved Siv Rasmussen.

Et 20-talls historieinteressert har møtt opp.

– Jeg syns det er veldig flott at så pass mange kom hit for å være med på det her, det viser jo at folk er historieinteressert, sier leder i Kåfjord kvenforening, Elling Vatne.

Han syns det er viktig å få belyst denne delen av historien i kommunen fordi det har vært lite snakk om det. Derfor hadde de invitert historikere til å gi dem mer faglig påfyll om historien.

– Det er interessant historie hvordan samhandlinga på Nordkalotten har foregått og hvordan de ulike interessene har spilt inn for å forme det samfunnet som vi har i dag.

– Kjenner vi for dårlig til det i dag?

– Ja, det vil jeg si. Det er jo oppgaven vår å vekke opp interessen for historien så den ikke blir glemt. Vi er så opptatt av så mange moderne ting, men det historiske er veldig viktig å ta vare på slik at vi ikke glemmer den. Det handler om hvem vi er, det er jo vår identitet i bunn og grunn.

Samhandling over grensen

Et av temaene var den tette forbindelsen mellom Lyngenområdet og folket i Tornedalen. Ferdelssveiene herfra gikk nemlig ikke først og fremst til Sør-Norge, men mer over til Sverige og Finland, sa Lindbach i sitt foredrag. Han har gjennom sin forskning skrevet mye om kvenene rundt Lyngenfjorden på 1700-tallet og blant anna påvist at det allerede den gang var strid om hvilket språk som skulle brukes.

Også historiker Siv Rasmussen, som har forska spesielt på kirkene i Tornedalen og samhandlingen med Nord-Troms, kunne fortelle om stor trafikk over grensen. Ferdselsveiene gikk nedover Tornedalen, elvene var de viktige ferdselsveiene.

– Det var ikke bare det at folk kom derifra og slo seg ned her, men mange reiste også tilbake, ikke for å bli, men på besøk. Særlig reiste de til kirka i Markkina i Enontekiö.

– De deltok på gudstjenester, ga gaver til kirka, det ser ut som det har vært en veldig viktig del av livet deres. Det virker som det har vært mye samkvem, sier hun.

Skifta navn så fort de kom til Norge

Praten gikk ivrig i pausen. Svein A. Soleng fortalte om stamfaren til og slekta.

– Det var jo han Tarkiainen som kom fra Pello oppover hit med en kvensk kone og slo seg ned i bygda. Han tok navnet Mathiassen og fikk åtte barn. Og alle de åtte barna slo seg ned i Kåfjord, forteller han.

Han har ikke oversikt over hvor alle av disse blei av, de kjenner bare til tre av slektsgreinene etter Tarkiainen. Men han forteller at noe av det første hans stamfar gjorde da han kom til Olderdalen, var å skifte navn til Mathiassen.

– Det som var litt spesielt med Tarkiainen-familien var at de gifta seg med kvener, i tre-fire slektsledd. Først med hans far kom det sjøsamer inn i familien, forteller han.

Det blei ikke snakka mye i familien om den kvenske bakgrunnen, sier hans fetter, Steinar Hansen. Han syns det er fint at det nå blir mer fokus på det kvenske.

– Det syns jeg er bare artig, sier han.

Også Ranveig Soleng syns det er fint, men sier at det skulle bare mangle.

Elsa Kløvtun var også kommet på møtet. Også hun syns det er fint at det kvenske kommer mer fram i lyset.

– Det samiske har vært mye sterkere og mere frampå, så det er jo bra at det kvenske begynner å komme fram nå, sier hun.