Torleifs drøm: – Vi må vite hvem vi er av

Torleif Lyngstad vil finne ut mer om kvenenes historie i bygdene rundt Lyngenfjorden. – Det vi kaller for identitet får vi ikke tak i hvis vi ikke finner ut om bakgrunnen vår, hvor har vi slektene våre fra.

Torleif Lyngstad

Torleif Lyngstad har gode minner fra de såkalte fjærbuene i Birtavarre, nærmeste er en sjøsamisk naustgamme, mens buene bak bærer preg av kvenske byggeskikk.

Foto: Laila Lanes / NRK

Torleif Lyngstad går langs de såkalte «fjærbuene» i Birtavarre i innerst i Kåfjordbotn. Sola kaster sine siste stråler over fjellene denne seine vårdagen i mai. De 28 sjøhusene, noen av dem fra 1800-tallet, lyser vakkert til tross for at de er tæret av tidens tann. Lyngstad er opptatt av identiteten og vil ha noe konkret å knytte den til.

– Vi må finne noe håndgripelig, noe vi kan si at våre besteforeldre og oldeforeldre har hatt tilknytning til og har berørt, sier han.

Og her nede ved sjøen, hvor de som bodde i Birtavarre og Kåfjorddalen hadde sine sjøbuer, her finner han kanskje det han leter etter.

– Sjøbuene forteller at det har bodd folk her, riktignok fattigfolk, men de gjorde hva de kunne for å ta vare på det de hadde slik at vi som kom etter kunne lære.

Noen av buene er registrert som sjøsamiske kulturminner, men her er også tydelige spor etter kvensk byggeskikk.

Fjærbuene i Birtavarre

Alle som bodde i Birtavarre og Kåfjorddalen kunne bygge seg buer nede ved sjøen

Foto: Laila Lanes / NRK

Husker at «kven» var et skjellsord

Lokalhistorikeren og forfatteren fra Birtavarre vil at den kvenske fortida i Kåfjord må komme bedre fram enn den gjør i dag. Og han mener at det ikke holder å jobbe bare med språket.

– De som ikke er interessert i språk bryr seg ikke, derfor må vi finne fram noe mer om bakgrunnen, det som har med kulturen å gjøre, sier han.

Lyngstad har selv kvenske aner. Hans fars mor er av kvensk ætt. Han har selv ikke drevet mye med slektsforskning. Men følelsen til det kvenske har han, allerede fra barndommen.

– Av ubestemmelige årsaker; jeg husker fra reiser til Tornedalen at jeg følte at her er man hjemme på et vis, jeg følte et slektskap med de små bygdesamfunnene og folket der, det var før jeg ble mer bevisst den kvenske bakgrunnen.

Han husker også godt fra tida som unge at ordet «kven» ikke hadde høy status.

– Ordet «kven» var jo skjellsord, og hvem vil gå og kalle seg for kven når det er skjellsord.

– Hva tror du det gjorde med folk?

– Det er klart at hvis du visste du var kven og andre bruker det som skjellsord, kan man jo tenke på hvordan de følte seg inne, da skjøv man alt fra seg og ville ikke ha noe med det å gjøre. Slik har det jo også vært med det samisk, det er vel en naturlig reaksjon når du blir skjelt ut på grunn av din etniske bakgrunn.

Vil kartlegge kvenske bomiljøer

Lyngstad er medlem av Norske Kveners Forbund og har også sittet i styret i Kåfjord kvenforening. Gjennom sitt lokalhistoriske engasjement har han foreslått at lokallaget, Kåfjord kvenforening, starter et prosjekt der de kartlegger de gamle kvenske bomiljøene rundt hele Lyngenfjorden. Kvenforeningen har fått 15 000 kroner fra Tornedalsrådet til dette prosjektet.

Men det er viktig å få med seg krefter i Lyngen og Storfjord.

– Bare Kåfjord kvenforening klarer ikke å gjøre så mye med det, vi må få med Lyngen og Storfjord og gjerne kontakter med de øvrige kommunene i Nord-Troms med kvenske innslag.

Prosjektet som Lyngstad vil ha i gang går ut på å finne ut mer om kulturen i sin helhet, ikke bare språk, men alt som har med kulturell utfoldelse, med næringsliv, boforhold og så videre.

Mener lover og regler fjerner folk fra historien

Lyngstad har gode minner fra barndommen her nede ved sjøen, ved fjærbuene i Kåfjordbotn. Når noen kom i land med fisk var det stor aktivitet og folk hjalp hverandre, det var mye artig som skjedde.

Torleif Lyngstad og Fjærbuene

Som barn tilbragte Torleif Lyngstad mye tid her nede i fjæra, her nede var det stor aktivitet, men i dag fører restriksjoner på fisket til at det er helt stilt, mener han.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Jeg har selv brukt den røde lille bua da jeg var unge, i småguttens fantasi lekte jeg og følte at denne var min, sier han og peker på en av buene.

Han er opptatt av alle restriksjonene som rammer folk, som kviser ut tradisjonelle fiskeredskaper og bruksmåler.

– Alt er regulert, det er snart sånn at man ikke kommer seg ut på sjøen, du føler deg som en forbryter om du har et garn med i båten selv om du ikke har tenkt å tjuvfiske. Reguleringene fjerner folk fra historien, sier han.

Lyngstad har derfor en drøm om at kvenforeningen skal skal gripe fatt i denne problematikken, at Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto skal få i gang en bred offentlig utredning om kvenske rettigheter i området som i sin tid utgjorde stor-Lyngen.

– Det er min drøm, jeg håper at de som styrer i foreningene ser på det på samme måten.