300 år gamle bord i et naust kan bli del av et nytt finnekapell

I fjæra i Trollvik i Kåfjord står et gammelt naust, et naust prega av tidens tann. Her er bord på vei ut, det er spjelka og reparert litt her og der, men naustet står. Deler av naustet er svært gammelt, og kan ha en helt spesiell historie, noen av bordene er svært gamle.

– En rapport viser at sju av de bordene er såpass gamle at de kan være fra det gamle finnekapellet, sier lokalhistoriker Svein Soleng.

Kapellet Soleng snakker om er det misjonær Thomas von Westen fikk bygd i Kåfjord i 1722. Rapporten konkluderer med at bordene er fra et tidsrom rundt midten av 1600-tallet til rundt 1720.

– Men om det er det gamle finnekapellet, det vet vi ikke. Ingen kan si det sikkert, men vi vet at det kan være det, fordi bordene er så pass gamle, sier Soleng.

Flytta att og fram

Finnekapellet blei flytta fra Olderdalen til Lyngseidet i 1794. Etter hvert skal materialene etter sigende ha havna i et naust hos handelsmann Giæver på Lyngseidet, som så solgte det tilbake til Kåfjord. Giæver var ganske sikker på at naustet var rester etter finnekapellet, og ville tilbakeføre det til Kåfjord, der det hørte til, forteller Soleng.

– Hva tenkte dere da dere forsto dette?

– Jeg syns det var helt fantastisk.

Senter for nordlige folk engasjerte så en såkalt dendroøkolog til å ta prøver av bordene. Alderen på bordene kommer fram i hans dendrokronologiske rapport.

Dendrokronologisk rapport

Thomas von Westen-jubileum

Til neste år er det 300 år siden finnekapellet blei bygd. Det gir også en anledning til å markere misjonær Thomas von Westen sitt virke i nord, en markering som nå er under planlegging.

Da funnet om disse bordene blei klar, kom også tanken om å bruke dette i den forbindelse. Ei arbeidsgruppe blei satt ned, og de har fått 40 000 kroner fra Kåfjord kommune til et forprosjekt.

Senter for nordlige folk er pekt på som mulig eier av prosjektet. Daglig leder Svein Leiros, også tidligere ordfører i Kåfjord, syns det er spennende. Det de har i tankene er et historisk formidlingssenter.

– Jeg syns det er utrolig interessant å kunne fortelle mer om 1700-tallets Nord-Troms i et slikt senter, sier Leiros.

Formidlingssenteret skal ligge på Barslettneset par kilometer innafor Olderdalen. Her ønsker de å bygge opp en kopi av det gamle kapellet. Her er det funnet en gammel finnekirkegård, kanskje den første i Kåfjord, sier Soleng. Også en mynt fra 1370 blei funnet for få år siden.

– Hele Barslettneset er en utrolig viktig historie for oss kåfjordinger, sier Leiros.

• Les også: Religiøse lesetradisjoner bidro til å holde liv i kvensk

Misjonær for både samer og kvener

Thomas von Westen var prest og misjonær og blei her i nord også kalt for «samenes apostel». Det er likevel Kåfjord kvenforening som har tatt initiativ til å få reist finnekapellet igjen. Leder Elling Vatne forklarer det slik:

– Vi er et folk av tre folk, og jeg tror ikke Thomas von Westen var så opptatt av om de ungene han drev opplæring for var samisk eller kvensk. Det var jo allmenn opplysning for befolkningen i Kåfjord, alle de som bodde i området her, som var viktig for han.

Von Westen fikk bygd opp kapellet og hadde såkalte «finneskolemestere» som dreiv opplæring. Han opererte på tidlig 1700-tall, et tidsrom da det var samisk bosetting i området, men da også den kvenske bosettingen i Kåfjord starta.

– Jeg er ikke så opphengt i om det er kvensk eller samiske, eller hva det er, vi er en god blanding, en god cocktail og det å kunne ta vare på og formidle historien er utrolig viktig for det oppdraget vi har her på sentret, sier Leiros.

Vil ha mer kunnskap

Han er opptatt av at et slikt formidlingssenter vil bidra til å skaffe mer kunnskap om hvordan det var i Nord-Troms på 1700-tallet.

På Barslettneset finnes det allerede i dag en markering av von Westens arbeid i Kåfjord.

Svein Soleng graver litt i snøen og finner fram en minnestein med påskriften: «Her reiste våre fedre det første gudshus i 1722».

– Her har du en minnestein som blei satt opp i forbindelse med 250 årsjubiléet i 1972, forteller han.

Soleng forteller om en beskrivelse av rektor på Solhov, Ingjald Leigland, som var her i 1930 på befaring. Av rapporten går det fram at her var tufter, og at han så rester etter en kirkegård med kors som er ramla ned, forteller Soleng.

– Og han avslutter rapporten med at stedet må aldri glemmes, og det er der vi tar opp hansken, sier han.

– Hvorfor er det så viktig å få dokumentert 1700-tallet?

– Det er et glemt hundreår. 1800-tallet vet vi en del om, det var da våre besteforeldre blei født. Men 1700-tallet det har vi aldri visst noe særlig om, sier Soleng.

• Les også dette: Torleifs drøm: – Vi må vite hvem vi er av

Jobber videre med planene

I et møte i arbeidsgruppa i forrige uke la de planene for det videre arbeidet. Blant anna er det snakk om et samarbeid med Kautokeino videregående skole som har planer om å bygge opp finnekapellet i Masi, forteller Soleng.

Tilbake i fjæra ved naustet diskuterer Svein Soleng og Elling Vatne naustets forfatning og de unike bordene som er 350 år gamle.

– Det er helt utrolig at de eksisterer enda, sier Soleng.

– Her er noen bord som er i dårlig forfatning, det er på tide at noe blir gjort?

– Ja, det ser ut som om det trengs litt vedlikehold her. Men det er interessant at bordene er så gamle, så hvis vi hadde kunnet få med et bord eller to til et finnekapell ville det vært interessant. Vi håper vi kan få formidla 1700-talls historien på en god måte til folk, sier Vatne.