Gamle protokoller viser fornorskning allerede på 1700-tallet

Og det var kirka som sto for den tidlige fornorskningen. Men det fantes motstandsmenn allerede da, en av dem var Esaias Pelleg, klokker og skolemester på Lyngseidet.

Harald Lindbach

Det er utfordrende å tolke gamle dokumenter, men historiker Harald Lindbach har funnet mye interessant i sin gjennomgang av gamle protokoller fra 1700-tallet.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Pelleg var en av de sentrale i jobben med å beholde samisk og kvensk i Lyngen, sier historiker Harald Lindbach.

Der kirka ønsket at det ble brukt dansk, brukte Pelleg kvensk og samisk, noe som ikke alltid ble godt mottatt av de kirkelige lederne.

Doktorgrad på gamle protokoller

Lindbach skal holde foredrag under Paaskiviiko på Solhov i Lyngen tirsdag kveld, her skal han snakke om «Fornorskning før fornorskingsperioden», om forholdene på 1700-tallet.

Lindbach er historiker på Statsarkivet i Tromsø, og jobber nå med en doktorgrad. I den forbindelse har han lest bunkevis med papirer fra 1700-tallet. Han undersøker rettsprotokoller fra Nord-Troms og domsbøker for Torne Lappmark, samt misjonsarkiver og bispearkiver med tilknytning til ovenfor nevnte områder.

– Målet med å gå gjennom disse arkivene er å finne ut hvordan folks liv blir dokumentert i Danmark/Norge og Sverige, spesielt med blikk på Nord-Troms og Torne Lappmark. Hva myndigheten gjør for å samle inn informasjon, hvilke kanaler og i hvilken grad stemmen til vanlige folk kommer frem i det, forteller han.

Uenighet om språk i kirka

Lindbach har fått god oversikt over historien i Lyngenfjorden og bekrefter at de første kvenene var bosatt i fjorden allerede på 1600-tallet. Han har ikke gått inn i dette århundre så mye, men 1700-tallet har han fått god oversikt over.

Harald Lindbach

I sitt arbeid med doktorgraden har Harald Lindbach har gått igjennom bunkevis med gamle protokoller og domsbøker.

Foto: Laila Lanes / NRK

Han mener å finne at mange samer og kvener har lært seg mye norsk på denne tiden, blant annet var mange ungdommer på fiskebåter og jobbet som tjenestefolk på gårder der det ble snakket norsk. Han mener også at samer og kvener var mye tidligere «skriftfør» enn man skulle tro.

Fra midten av 1770-tallet kommer det et par danske biskoper til Trondheim, som var navet i misjonssystemet. De er veldig negativ til språkopplæringen som har vært til da, de vil ha bort samisk og kvensk.

Men så kommer det en massiv innvandring av kvener til Lyngen på 1700-tallet.

Samtidig blir jordbruket profesjonalisert og hjemmefisket blir viktigere, det fører til at de unge ikke trenger å forflytte seg så mye og ikke trenger å snakke norsk. Dermed klages det fra kirka på 1790-tallet at det bare er gamle menn som snakker norsk.

– Den massive innvandringen er faktisk årsaken til at Lyngen blir eget prestegjeld, sier Lindbach.

Prost i Tromsø, Henning Junghans, og biskop Ludvig Harboe fra Trondheim var begge forkjempere for et eget sogn i Lyngen, men hadde ulik argumentasjon i forhold til kvenene. Junghans var positiv til at det ble brukt kvensk, mens Harboe argumenterer med at kvenenes syndige livsstil gjorde at det var ekstra viktig å få en prest dit.

«En ulykke for ungdom»

Og det blir sett på som et problem at klokker og skolemester Esaias Pelleg tviholder på det samiske og kvenske. Esaias Pelleg var sønn til den mest kjente kvenen fra Lyngen Mikkel Pelleg. Han opptrer først som tolk for faren. Det blir sagt i samtida at han skal ha studert i Uppsala, men bevisene for det er ikke funnet.

Gamle protokoller

Handskrifta i protokollene er ikke alltid like lett å forstå og det tar lang tid å transkribere dem.

Foto: Laila Lanes / NRK

Lindbach leser fra dokumenter han har funnet.

«Det er en ulykke for denne menighets ungdom at klokkeren og misjonsskolemesteren Esaias Pelleg var en kven og har utbredt altfor meget det finske og lappiske språket i menigheten.»

Det er prost i Tromsø, Rasmus Schelderup, som skriver dette, og han skriver videre:

«Han synger og leser i vårt språk ganske måtelig, det er hans liv at pludrer idelig sitt kvenske og lappiske. Og siden han til like har været skolemester i Lyngen er dette en medårsak til hvorfor vårt språk så sjeldent tales og høres i dette prestegjeld».

Også etter at Esaias Pelleg døde i 1792, kommer motstanden mot det norske blant folk til synet. Når ny klokker skal ansettes vil allmuen ha Mikkel Johnsen Pelleg, som er kvensk, trolig er Esaias onkelen hans. I stedet ansetter kirka en nordmann.

– Esaias Pelleg er åpenbart en motstandsmann. Bortsett fra at vi ikke har noen ide om hvordan han ser ut så syns jeg godt at man kunne ha reist en statue av han på Lyngseidet, jeg har i hvert fall ikke sett noen som så klart har stått imot politikken fra kirka. Og det er selvsagt fordi han har hatt ressurser selv.

Lindbachs arbeider skal leveres til høsten og til våren skal han disputere.