Anmeldelse av hatytringer mot kvener henlagt: – Hindrer kvenene i å ytre seg

– Jeg tenker det er veldig viktig å få belyst hvor grensen går mellom ytringsfrihet og hatefulle ytringer, sier leder i Tromsø kvenforening, Bernt Isaksen.

Han har anmeldt to personer for det han mener er hatefulle ytringer rettet mot kvener.

– De har kommet over tid med ytringer om at kvener ikke finnes, de er innvandrere, og at kvensk bare er et tullespråk, forteller Isaksen.

NRK har vært i kontakt med vedkommende som ble anmeldt, men de ønsker ikke å kommentere saken.

Politiet henla imidlertid saken bare noen dager etter anmeldelsen. Politiet har foreløpig hatt anledning til å kommentere henleggelsen til NRK.

I et brev politiet har sendt til Isaksen, skriver de at ytringene er innenfor ytringsfriheten, og anses derfor ikke som hatefulle.

I vedtaket står det at «ytringer som bare er nedsettende, krenkende eller sårende, ikke rammes av straffebestemmelsen».

Det samme har også statsadvokaten konkludert med. Henleggelsen kan heller ikke påklages.

– Men jeg mener at dette er innenfor hatefulle ytringer, sier Isaksen.

Les også Føler seg trakassert av lege på bakgrunn av sitt kvenske opphav

Oppfatter ikke som hatefulle

De anmeldte ytringene ble publisert i kommentarfeltene på Nordnorsk Debatt. Ansvarlig redaktør Helge Nitteberg har sett kommentarene og kan forstå at de kan være sårende for kvenene.

– Men at de er hatefulle, det klarer jeg ikke helt å se, sier han til NRK.

Ifølge Nitteberg blir bare ytringer som klart bryter med deres debattregler, fjernet.

Kommentarer som kan oppfattes av enkelte som usaklige, sårende eller feil, blir i utgangspunktet ikke det.

– Vi prøver å følge de samme retningslinjene uansett hvilken type sak det er, sier redaktøren.

Hvor går ytringsfrihetens grense?

Direktør i Norges institutt for menneskerettigheter, Kai Spurklandm forklarer hvor grensen for ytringsfrihet går.

– Det er bare ytringer som handler om fem ulike vernede grunnlag som omfattes av bestemmelsen, sier han.

Ifølge ham er det bare ytringer som handler om hudfarge og etnisitet, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, samt nedsatt funksjonsevne, som kan anses som hatefulle.

– Ytringer som handler om andre ting, faller utenfor. Hatefulle ytringer om kjønn, alder eller andre grupper faller for eksempel utenfor bestemmelsen, sier han.

Les også Dømt for hatefulle ytringer mot samer: – En seier for alle samer i Norge

I tillegg vil Spurkland presisere at det bare er mennesker som er vernet. Ytringer om temaer som religion, politikk og språk er ikke det.

– Og det gjelder selv om det er en nær sammenheng mellom en vernet gruppe, og slike temaer som ikke handler om menneskene, sier direktøren.

– For eksempel kan man si svært nedsettende ting om islam som religion, men ikke om muslimer som gruppe.

NRK forklarer

Når kan ytring anses som hatefull?

Når kan ytring anses som hatefull?

Ifølge direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter, Kai Spurkland, er det bare disse fem ulike vernede grunnlag som omfattes av bestemmelsen:

• hudfarge, nasjonal eller etniske opprinnelse
• religion og livssyn
• seksuell orientering
• kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
• nedsatte funksjonsevne

Når kan ytring anses som hatefull?

Beskytter kun mennesker

Direktøren vil også presisere at det bare er mennesker som er vernet etter bestemmelsen, ikke temaer. Ytringer om religioner, institusjoner og nasjoner for eksempel ikke er vernet.

– For eksempel kan man si svært nedsettende ting om skeiv politikk, men ikke om skeive som personer.

Når kan ytring anses som hatefull?

Oppfatning av ytring har noe å si

I tillegg er det avgjørende hvordan folk flest vil oppfatte ytringen, ikke hva personen bak ytringen selv har ment med det.

– Det hvordan en alminnelig gjennomsnittsperson vil oppfatte ytringen, er avgjørende sier Spurkland.

Når kan ytring anses som hatefull?

Ifølge Spurkland kan uttrykket from the river to the sea for eksempel oppfattes både som en oppfordring til folkemord, men også som en oppfordring til en rettmessig frihetskamp,

– Så det å tolke ytringer er en av de store utfordringene med denne bestemmelsen

Når kan ytring anses som hatefull?

Ta kontakt med politi eller rådgivning

Spurkland oppfordrer alle som utsettes for hatefulle ytringer, eller tror de kan være utsatt for, om å anmelde til politiet. Eller ta kontakt med rådgivning på spørsmål hvorvidt det er straffbar eller ikke.

– For det setter politiet til å gjøre noe med disse sakene.

Forrige kort

Neste kort

Får støtte

Bernt Isaksen får støtte fra den største kvenorganisasjonen, Norske kveners forbund. Han er selv styremedlem i forbundsstyret.

Forbundsleder Kristin Mellem mener det er viktig at noen stiller spørsmål om hvor grensen går. Hun mener denne type ytringer fører til at mange for eksempel unnlater å stå fra med sin identitet.

– Hvis folk opplever gjentatte ganger lignende ting, så kan det være ganske slitsomt, sier Mellem til NRK.

– Men om man kritiserer språk og oppfatning av historie, er det ikke en hatefull ytring?

– Nei, i utgangspunktet vil det falle utenfor, sier Spurkland.

– Hemmer debatten

Selv om saken ble henlagt og avgjørelsen ikke kan påklages, mener Isaksen det er viktig å belyse problemet.

Slike ytringer gjør at kvener, spesielt unge, ikke tør å uttale seg i en offentlig debatt. Derfor blir det fort et demokratisk problem, sier han.

– Når man setter søkelys på en utfordring, tenker folk seg gjerne litt mer om.