Kristine vil lære kvensk, men får ikke mulighet til det

– Det er så trist at det har tatt meg to år, og jeg fortsatt ikke får muligheten til det, sier 24 år gamle Kristine Jonas.

Hun har i to år forsøkt å starte og studere kvensk ved UiT Norges arktiske universitet, men har ikke fått mulighet til det.

UiT er det eneste universitetet i Norge som tilbyr studier på kvensk, men det er kun opptak annethvert år.

I fjor, da Kristine skulle starte sine studier, valgte universitetet imidlertid å utsette opptaket med ett ekstra år.

Hun opplever at hennes tillit til UiT er svekket siden hun nå har ventet to år på å få begynne å studere kvensk.

– Det er viktig for meg å kunne studere fordi språket har gått tapt i min familie.

Viktig å få mulighet

Kristine er opprinnelig fra Alta, og flyttet til Tromsø bare for å studere kvensk. Det kvenske språket er et av Europas mest utrydningstruet språk, og hun mener derfor at det er viktig at flere lærer seg språket.

– Slik får det kvenske samfunnet liv i språket og aktive språkarenaer som fungerer. Det er ekstremt viktig at vi får flere språkbrukere.

Antallet språkbrukere er usikkert, og ifølge Utdanningsdirektoratet varierer anslaget mellom 2000 og 10 000.

De fleste av disse er imidlertid eldre, og derfor er det stor fare at det kvenske språket kan dø ut.

Kristinas bestefar er en av de som fortsatt kan en del av språket. Han får imidlertid ikke bruke det fordi han ikke kjenner andre språkbrukere.

– Og derfor er det viktig at jeg kan få muligheten til å ta språket tilbake slik at vi sammen kan ta det i bruk igjen.

– Beklagelig

Årsaken til at kvenskstudier kun starter annethvert år, er mengden av studenter. Det forteller Kathrine Tveiterås, prorektor utdanning ved universitetet.

– Det er kjempeviktig for UiT å ha et godt tilbud i kvensk, men vi opplever at mengden av studenter er veldig liten. For å ha store nok studentgrupper til å kunne ha et godt læringsmiljø, har vi opptak annethvert år.

Antall studenter var også grunnen til at opptaket ikke ble gjennomført i 2022. Selv om den siste studiestarten hadde vært i 2020, fikk ikke det kvenske studieprogrammet nok søkere da Kristine søkte opptak for første gang.

– Det er alltid utrolig kjedelig når større endringer treffer enkeltstudenter, og jeg vet også at instituttet har beklaget direkte til studenten som det gjelder.

Hun mener at utsettelsen av studiestart på lengre sikt vil føre til at universitetet får et mer robust tilbud i kvensk.

– Slik får også flere muligheten til å lære seg dette språket, sier prorektoren.

Mener det er ingen tid til å miste

Kristine forstår hvorfor opptaket kun starter annethvert år. Hun mener likevel at studentantallet er en dårlig unnskyldning for å utsette studiestarten ett år til.

– Den tiden vi har er veldig dyrebar. Vi trenger flere språkbrukere. Vi trenger flere som har språklig kompetanse. Et enkelt fag eller innføringskurs kan gi enormt mye til det kvenske språkmiljøet.

Kristine studerer nå nordsamisk ved UiT for å bygge språkkompetanse. Selv om det er likheter mellom nordsamisk og kvensk, er forskjellen så stor at årsstudiet i kvensk hadde hjulpet hun på veien.

– Jeg har investert masse tid og energi i løpet av disse to årene, men kan fortsatt ikke kvensk. Det er trist og frustrerende.