Kommisjonsrapporten får kritikk fra kvenforbundet

Det er noen uker siden Sannhets- og forsoningskommisjonen overleverte sin rapport Sannhet og forsoning til Stortinget.

Rapporten beskriver blant annet norske myndigheters fornorskingspolitikk overfor samer, kvener, norskfinner og skogfinner, og foreslår tiltak som kan bidra til videre forsoning mellom staten og disse gruppene.

Det er imidlertid ikke alle som er helt fornøyde med rapportens innhold.

Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto mener at rapporten har mangelfull informasjon om kvenenes historie.

Det kom fram da forbundet møtte Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i Børselv forrige uke.

– Rapporten er litt sånn som vi egentlig hadde forventet. Det kvenske er ikke godt nok belyst, sier forbundets leder Kai Petter Johansen når NRK møter ham før møtet.

– Vi er skrevet ut av historien

Samtidig ser forbundslederen mye bra i rapporten. Han tror at kommisjonen særlig har lyttet til forbundet på tiltak-siden og har hatt bruk for alle forbundets innspill.

– Tiltak-siden balanserer rapporten litt etter mitt inntrykk.

Det som Johansen og kvenforbundet imidlertid kritiserer, er hvordan kvenenes historie er fremstilt. De mener kvenene er skrevet ut av flere områder som laksefiske og fiskeri langs kysten.

– Og andre områder der kvenene har vært helt sentralt, sier Johansen.

Han mener årsaken til den mangelfulle informasjonen kan skyldes kvenene manglende deltakelse i arbeidet med rapporten.

Forbundet har tidligere bedt Stortinget om å rydde opp slik det blir ansatt folk med kompetanse i kvensk språk og kultur i kommisjonen.

– Vi burde vært mye mer koblet opp enten via ressursgrupper eller andre former slik at vi kunne bidratt til og tatt et større eierskap til selve rapporten, sier han.

– Det ville tjent rapporten, og det ville tjent arbeidet videre.

Går ikke med på kritikken

– Jeg mener den er ganske godt dekt i kommisjonsrapporten.

Det sier førsteamanuensis i historie Ketil Zachariassen ved UiT Norges arktiske universitet. Han er også medlem i Sannhets- og forsoningskommisjonen.

– Det er selvfølgelig slik at man alltid kan ønske å ha med mer om alt – det er helt naturlig. Men vi må også holde på et eller annet generisk nivå i forhold til det vi kan skrive om.

Historikeren tar opp forbundets tidligere kritikk mot kommisjonen og kommisjonens arbeid. Han anser at forbundet har gjort det som et politisk utspill.

– Og det syns jeg er helt greit, men jeg syns det kanskje ikke er helt dekkende faglig.

Som historiker ønsker Zachariassen imidlertid mer forskning om kvensk historie.

– Det er selvfølgelig masse som kan gjøres mer på det her området, men at det er dårlig dekt i rapporten det vil jeg ikke gå med på.

Skal lytte

Nå er det Kontroll- og konstitusjonskomitéen på Stortinget som skal følge opp kommisjonsrapporten.

Før Stortinget vil fatte eventuelle forsoningstiltak som språktiltak, skal komitéen behandle rapporten og komme med sin egen innstilling om dem.

Da komitéen møtte Norske kveners forbund og de andre kvenske/norskfinske organisasjonene i Børselv, spurte NRK kommisjonen hva de mener om forbundets kritikk

– Det skal vi lytte til, sier tidligere leder i Sosialistisk Venstreparti (SV) og komitémedlem Audun Lysbakken.

– Det er veldig verdifullt at vi har fått rapporten, men det betyr ikke at den trenger å ha rett i alt eller at alt er godt nok beskrevet.

Meningen bak møtet i Børselv var nettopp å høre organisasjonenes første reaksjoner på rapporten.

– Det er ikke slik at vi bare skal ta rapporten og lage en innstilling på grunnlaget av den. Vi skal også høre på organisasjonene og mennesker som har erfaring om fornorskingspolitikken, sier Lysbakken.

Det sier også Lubna Jaffery (Ap) som leder komitéens arbeid med rapporten.

– Rapporten har gjort sitt stykke arbeid og nå skal Stortinget gjøre sitt. Det er nettopp de manglende viktige ting som nå må komme på bordet.

Mener hullene må tettes

Kai Petter Johansen ønsker at hullene i rapporten, som kunnskapsmangel, må tettes.

– De må tettes med forsking og kunnskapsinnhenting, sier han.

Han mener man ikke kan sitte og vente på å få alle den kunnskapen man trenger spesifikk om kvenene.

– Det finnes mye kunnskap allerede som man har fått gjennom forsking innenfor det samiske miljøet og de andre miljøene i samfunnet som man kan trekke parallell over til det kvenske og bruke.

– Nå bærer rapporten et preg av kunnskapsmangelen som også finnes i samfunnet, sier han.