Fylkesordføreren mener staten må bevilge mer penger for å redde kvensk språk

– Yksi, kaksi, kolme, nelje gjentok jeg som liten gutt etter mi bestemor i Lakselv.

Dette fortalte fylkesordfører Tarjei Jensen Bech (Ap) ved Troms og Finnmark fylkestings markering av kvenfolkets dag 16. mars og han gjentok det på Norske kveners forbunds markering på Tromsø Museum seinere på ettermiddagen.

– Som mange i Troms og Finnmark hadde jeg en bestemor som snakka kvensk, en gjemt og hemmelig historie fordi kvensk var, som han pappa sa, de voksnes språk og skulle ikke læres videre.

– Det mangler noen brikker

Tarjei Jensen Bech husker godt sin bestemor i Lakselv i Porsanger. Hun het Beret Margrethe Jensen, men ble kalt for Grete Jensen. Han har gode minner om henne, Ikke bare at hun lærte han å telle til fire på kvensk.

Han setter stor pris på det hun lærte han om den kvenske bakgrunnen til tross for at dette var noe man ikke skulle snakke så mye om.

– Hun lagde blant anna mye mat som var kvensk tradisjon, som rømmekolla og spekelaks, forteller han.

Fornorskningspolitikken gjorde at også i hans familie forsvant språket, så Tarjeis far og søsknene lærte seg ikke kvensk.

– Jeg føler at det er et tap av en kultur og at man kanskje har mista noe på veien, jeg tror mange i Troms og Finnmark føler at det mangler noen brikker.

Han forteller at familien til tross for at det ikke skulle snakkes om deres bakgrunn, var stolt av den kvenske kulturarven. Dette er noe også andre i familien har vært opptatt av, blant andre hans fetter Vetle Langedahl som har vært stortingsrepresentant for Høyre.

Tarjei er glad for å se stoltheten som er i ferd med å vokse fram. Han håper at det kan føre til at flere ønsker å lære seg kvensk. Og at flere ønsker å bruke språket.

Kvensk og samisk hånd i hånd

– Man opplever en slags blomstringstid og at flere og flere ønsker å ta tilbake det kvenske som man har mista akkurat som man har tatt tilbake det samiske.

Ikke bare språket er noen i ferd med å ta tilbake, også andre ting som kles- og mattradisjoner, kvensk musikk og annet syns han er bra blir mer synlig.

Han viser til at det kvenske og samiske har fått hånd i hånd, hans bestemor snakka både samisk og kvensk. I dag opplever man konflikter mellom enkelte samiske og kvenske miljøer.

For fire år siden blei Sannhets- og forsoningskommisjonen satt ned, den skal granske fornorskningspolitikken, og forslå tiltak til forsoning.

En viktig forutsetning for forsoning er at det skapes aksept for kvensk i samfunnet, mener han.

Vil ha toleranse og respekt for hverandre

Med både samisk og kvensk bakgrunn er han opptatt av å skape toleranse og forståelse mellom de ulike etnisitetene i nord.

– Jeg opplever kanskje at en del i det samiske samfunnet har et negativt bilde av det kvenske og kanskje litt motsatt vei også så jeg håper at man også kan bidra med forståelse og forsoning den veien mellom folkegrupper som det kvenske og det samiske. Mange av oss tilhører begge gruppene. Jeg tror mange føler en sårhet også rundt det.

– Er det noe dere politikere kan bidra til å lette litt på?

– Det tror jeg absolutt, gjennom måten vi politikere ordlegger oss på, sier han.

Han sier politikere har en tendens til å spissformulere seg.

– I så betenkte debatter er det kanskje viktig at vi er romslig og ikke spissformulerer oss for mye, og at man har et rom for debatt, sier han.

Trengs mer penger for å redde kvensk

Han mener ellers at et viktig tiltak for forsoning er at det settes av penger slik at man kan få i gang en revitalisering av kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur.

– Da er det viktig at man får penger slikt at de som ønsker det kan få lære seg språket, og at det gis penger til kulturformidling, sier han.

Den nye regjeringen har satt i gang et arbeid med å revidere Solberg-regjeringens «Målrettet plan for kvensk språk» som kom i 2018. Tarjei Jensen Bech sier fylkesrådet i Troms og Finnmark kommer til å spille inn forslag til denne revideringen.

– Det viktigste er at nye generasjoner lærer seg språket. Hvis ikke så er språket dødsdømt. Jeg tror det er viktig at man stiller opp med penger og da avhenger det av at man får penger særlig fra nasjonale myndigheter, de bør kjenne sin besøkelsestid her.