– Noe av det mest spennende jeg har gjort som journalist

– Jeg har ikke forstått det før, at det fantes så mange kvener. Jeg blei virkelig overraska over det, sier Frank Halvorsen. Underveis i arbeidet med en radiodokumentar om kvenene, kom han over sine egne røtter.

Frank Halvorsen

Han er mest kjent som fotballstemmen i Alta, men Frank Halvorsen har i vinter hatt en vel så spennende utfordring.

Foto: Altaposten

Frank Halvorsen er mest kjent som fotballstemmen i Alta, men det siste året har han vært med på et prosjekt som han syns var vel så spennende som fotball. Han fikk en utfordring fra Mediehuset Altaposten som han ikke kunne si nei til.

– Jeg har gjort mange ulike jobber de 30 årene jeg har jobba som journalist, men dette er noe av det mest spennende jeg har gjort, sier han.

Frank Halvorsen

Frank Halvorsen

Foto: André Bendixen / NRK

Fikk fritt spillerom til å lage dokumentarserien

Frank Halvorsen har vært journalist i flere aviser i Finnmark siden 1991. På grunn av helsa har han bare vært frilanser for Altaposten de fire siste åra. Men da direktør i Mediehuset Altaposten, Tor Sara, spurte om han kunne lage en dokumentarserie for radio om kvenene, var han ikke i tvil. Han fikk ingen tidsbegrensning, og sa ja til oppdraget.

– Jeg fikk fritt spillerom, så jeg tenkte: Hvor holder kvenene til. Det er jo fra Nordreisa i hvert fall, kanskje fra Lyngen og nordover, så jeg sa ja siden det var litt lokalt. Men jeg forsto ikke hvor omfattende det skulle bli.

Det blei ti programmer, som er sendt i Radio Alta og publisert på nett.

– Jeg skjønte jeg er «erkekven»

Jakten på egen kvensk identitet har vært en rød tråd i serien. Spørsmålet fra direktøren var Er du kven eller er du ikke kven? Frank svarte at det kunne de finne ut av.

Han begynte med å søke på My Heritage. Og han hadde minner fra barndommen om en reise fra Alta til Nordreisa.

– Jeg og mitt søskenbarn fikk være med bestemor til oldemor i Nordreisa, forteller han.

Han ringte familien i Nordreisa, som ikke var kjent med om de var kvener, men som inviterte han på besøk.

Sånt begynte ballen å rulle og den rulla så pass at han fort forsto at hans aner var kvenske.

– Jeg skjønte at jeg er «erkekven».

Gjennom serien får vi høre at Franks aner kom fra Hietaniemi i Tornedalen i 1789. De kom fra finsk side av Torneelva, men området hørte til Pajala kommune den gang etter som deler av Nord-Finland tilhørte Sverige.

– Vi har masse familie i Nord-Sverige og Nord-Finland,og hvis det ikke hadde vært korona da jeg holdt på med opptakene, skulle jeg ha reist til Hietaniemi, sier han.

Reiste rundt i Troms og Finnmark

Men Frank reiste rundt i Norge, fra Nordreisa, til Børselv, Lakselv, Vestre Jakobselv og til Vadsø i løpet av to uker og samla inn råstoff.

– En helt fantastisk opplevelse å møte disse personene, sier han.

Frank Halvorsen og Villen Yttregaard Jakobsen

Frank Halvorsen og Villen Yttregaard Jakobsen fra Nordreisa som er en av de unge han intervjuer i serien.

Foto: Altaposten

Arbeidet med serien har gitt Frank Halvorsen noen overraskelser. Han blei blant anna overraska over mye av det han hørte, historiene om hvordan folk har slitt i oppveksten.

– Jeg har lært at mange i den eldre generasjonen virkelig måtte slite for å få forståelse for at de prata kun kvensk, at de blei litt hundsa på skolen, at de blei litt «fordumma». Det trodde jeg ikke, jeg trodde samene hadde opplevd det, men ikke at kvenene hadde opplevd akkurat det samme.

Også møtt stolthet

Men han har også møtt mye stolthet i de kvenske miljøene. Mange har vært nysgjerrig på om han har funnet sine kvenske røtter og fortalt at de selv er kvener. Og hvor mange det er har overraska han.

– Jeg har ikke forstått det før at det fantes så mange kvener. Jeg blei virkelig overraska over det, sier han.

– Hva tenker du om at det har vært så skjult?

– Jeg tror jo myndighetene må ta noe av det på sin kappe. Man har anerkjent samene, og takk og pris for det. Og det tror jeg kvenene har måttet lidd under, de har blitt glemt. Derfor kalte jeg serien «Den glemte minoritet». Jeg syns det er helt fint at samene har fått sin unnskyldning og sin oppreisning, men kvenene, de har ikke fått «en skit».

– Burde gått på riksradio

Han har fått masse reaksjoner for programmene sine, mange har vært glad for at han har tatt tak i temaet kvenene. En av reaksjonene er at serien burde nå bredere, sier han og referer fra en e-post:

– «Denne serien skulle ha gått på landsdekkende radio, så viktig er den». Og det var jo godt å høre. Noen mener at det skulle vært reist en statue av meg, men det var jo en fleip, flirer han.

Men det betyr at det har vært sårt trengt at noen tok tak i dette og laga denne serien.

Noe kvensk har han imidlertid ikke lært. Men litt finsk kan han fra han jobba på en butikk for lenge siden, han lærte å telle og han lærte noen ord. Butikkfinsk, som han kaller det.

– Som «leipä» (brød) og «maito»(melk). Så jeg tror ikke det er sånn kjempestor forskjell.

– Da kan du litt kvensk, for det er akkurat det samme på kvensk.

Mediehuset ville dekke et behov

For mediehuset Altaposten, som også inkluderer den kvenske avisen Ruijan Kaiku, kom idéen i forbindelse med utviklingen av Ruijan Radio, forteller redaktør Arne Hauge.

De ønska å skape en større radioserie etter at de hadde starta opp med Ruijan Radio, et ukentlig program om kvenske forhold i Radio Alta.

– Bak initiativet lå også et ønske om å dekke et behov. Kvenene som folk fortjener stor og sammenhengende oppmerksomhet, noe vi føler å ha oppnådd med serien, skriver han i en e-post.

Hauge sier de er godt fornøyd med serien og er stolte av den. Han håper at de vil ha ressurser og anledning til å lage mer dokumentarisk radiostoff av denne typen om kvenene, for det er etterspurt.