Føler seg trakassert av lege på bakgrunn av sitt kvenske opphav

Den 22. februar burde vært en helt vanlig dag for 72-åringen Odd Fredrik Josefsen. Han var på tur fra Lakselv til Karasjok hvor han hadde en legetime på Spesialistlegesenteret ved Sámi Klinihkka.

Etter en time venting på legesenteret, som er spesielt rettet mot samiske pasienter, ble Josefsen kalt inn. Det som burde være en helt vanlig undersøkelse, ble imidlertid noe helt annet enn Josefsen hadde forventet.

Josefsen mener at han ble trakassert av en lege på bakgrunn av sitt kvenske opphav.

– Der satt jeg, med slange i munnen, mens legen blant annet kalte det kvenske språket for et «tullespråk». Det var en forferdelig opplevelse som minnet meg om barndommen, forteller Josefsen til NRK etter iFinnmark først omtalte saken.

– Et tullespråk!

Ifølge Josefsen hadde en ung assistent først tatt ham imot. Da han gikk inn på rommet, hadde assistenten hilset han ved å si «buorre beaivvi». Josefsen svarte at han ikke kan snakke samisk, men at han forstår det godt siden moren opprinnelig var fra området, og hadde snakket det i Josefsen barndom.

Etter en stund kom også legen inn på rommet og spurte om han kunne snakke samisk med Josefsen. Som tidligere svarte Josefsen at han ikke pratet samisk, men nevnte også at i tillegg til samisk, kan han forstå norsk og kvensk.

– Da slo legen helt om og svarte meg: «Kvensk? Det finnes ikke! Det er bare et tullespråk!»

Ifølge Josefsen hadde legen brukt resten av timen på å trakassere hans kvenske opphav, og snakket om hvordan det kvenske språket ikke eksisterte, og hvordan det bare var en politisk konstruksjon. Legen hadde også snakket om Josefsen til sin assistent på samisk.

Josefsen ble så overrasket av behandlingen han fikk fra fagpersonen som var lege at han ikke klarte si noe tilbake, og hadde bare sittet stille hele timen.

– Det var en skikkelig grusom opplevelse. Dagen etterpå fikk jeg den samme følelsen som i første klassen på skolen da jeg også ble trakassert på bakgrunn av mitt opphav.

– Vi er lei oss for det

Legen selv ønsker ikke å stille til intervju, men avdelingsleder for legesenteret Katri Somby skriver at både vi og legen har forståelse for at pasienten kan ha blitt såret, og beklager dersom det ble oppfattet slik.

– Vi er lei oss for det. Kommunikasjon med pasienten under konsultasjon er viktig, men vi er alle enige om at det ble feil i en behandler/pasient-situasjon.

Legen har sagt til legesenteret at han gav uttrykk for sin mening, og at han innser at det var feil tid og sted å gjøre det i den aktuelle settingen.

Somby vil understreke at det er lov å ha egne standpunkt om saker i samfunnet, men disse hører ikke nødvendigvis hjemme på legekontoret. Henvendelsen vil ikke få noen konsekvenser for legen, skriver Somby.

– Men vi løfter problemstillingen opp i den generelle samtalen om kvalitet og pasientsikkerhet, slik vi alltid gjør i Finnmarkssykehuset. Saken har vært en påminner for oss.

Til slutt skriver hun at de forstår at pasianten kan ha opplevd det som sårende.

– Dette var en engangshendelse, og vil ikke skje igjen. Vi skal ha respekt for en og hver, uavhengig av kjønn, rase, alder, minoritetstilknytning eller hva det måtte være. Vi skal alltid opptre profesjonelt uavhengig av disse aspektene.

Vekket dårlige minner fra barndommen

I Odd Fredrik Josefsen vekket hendelsen imidlertid dårlige minner om barndommen og skoletiden. Han vokste opp i Lakselv og kom fra en familie der samisk og spesielt kvensk var familiespråk. Norsk kunne han bare litt av, og det skapte problemer på skolen.

Josefsen fikk nemlig oppleve fornorskingspolitikken i praksis.

– Jeg fikk høre på første skoledag at de der språkene (kvensk og samisk) skal jeg bare legge bort. Her snakkes det bare norsk.

Det var allikevel ikke før ungdomsskolen Josefsen begynte å snakke norsk ordentlig. På barneskolen turte han nesten ikke å snakke, fordi hans dårlige norsk førte til mobbing.

I dag er Josefsen stolt av sine kvenske aner, og har blant annet vært på tur i Tornedalen med andre som deler hans interesse om den kvenske historien. Det kvenske språket er også en viktig del av hans identitet.

Hendelsen i Karasjok åpnet imidlertid de gamle sårene og minnene fra skoletiden. Da han leste saken på iFinnmark, klarte han ikke en gang å holde tårene tilbake. Minnene fra skoletiden er fortsatt tunge og bære.

– Jeg ble helt tatt på senga som man sier på norsk. Jeg hadde ikke dratt til Karasjok for å diskutere språket. Det var på grunn av helsen min.

Ville dele opplevelsen sin

Selv om opplevelsen var tung, følte Josefsen at han måtte dele opplevelsen sin med andre. Derfor tok han kontakt med Ságat og iFinnmark, og det var sistnevnte som først kom ut med saken.

– Jeg hadde det så vanskelig etter jeg kom hjem fra Karasjok. Det tok flere uker før jeg turte å ta kontakt med media. Ofte får man jo flere negative kommentarer om man kommer ut med noe slik. Men så tenkte jeg at det sikkert er andre som har opplevd det samme som meg.

– Men jeg er så forbannet. Jeg har ikke gjort noe. Det er ikke min skyld at jeg er født i en trespråklig familie. Jeg kan ikke noe for det.

Etter henvendelsen har ikke Josefsen villet tilbake til Karasjok i framtiden. Han ringte derfor til Finnmarkssykehuset for å be om å få neste time på et annet legesenter. Han fikk ikke lov å bytte legesenter, men sykehuset fortalte at det ville være en annen lege som kom til å ta han imot neste gang.

– Jeg vil helst ikke dra dit, men jeg har bedt konen min om og bli med. Jeg vil ikke dra dit alene, sier Josefsen.