Kvensk gård i Salangen fredes – står slik den blei satt opp rundt 1850

Fjeldstad er sjøl født og oppvokst på den gamle gården som hans oldefar var første eier til. Våningshuset er av tømmer og står i dag omtrent som da det var ferdig, noe Fjeldstad mener skjedde rundt 1850. Fjeldstads bestefar og hans søsken blei alle født på gården som de første.

Etter at Salangen kommunestyre igår enstemming sa ja til fredningen kan Riksantikvaren gå videre med sitt arbeid. Fra før er Tørfoss kvengård i Reisadalen freda.

– Jeg er godt fornøyd med fredningen som er på gang, sier Fjeldstad.

Han syns det er bra at gården blir tatt vare på ettersom mange andre kvenske bygninger i Nord-Troms og Finnmark blei brent under krigen.

Kvensk historie også i Sør-Troms

I fredningsdokumentene legges det samtidig vekt på at gården er med på å fortelle om en stor kvensk innflytting fra Tornedalen til områdene i Sør-Troms.

Mens man i Nord-Troms og Finnmark kjenner bedre til den kvenske historien, med kvenske bygder og kvenske bygninger, er denne historien ikke så kjent i Midt- og Sør-Troms, heter det.

Fredningen av Fjeldstad kommer som et ledd av Riksantikvarens fredningsstrategi for minoritetenes kulturminner som starta i 2017. Dette arbeidet skjer i tett samarbeid med Troms og Finnmark fylkeskommune.

Da saken var til behandling i Salangen kommunestyre mandag pekte Eliseus Rønhaug (Ap) på at Fjellstad gård er viktig også for Salangens historie.

– Der er veldig mye kultur som også tilhører Salangens kulturhistorie. Så vi må bare håpe at denne fredningen går sin gang og at det blir en plass man kan nærmest valfarte til når man ønsker å bla litt i vår fantastiske kulturhistorie, sa han.

Står som det blei bygd i 1850

Fredningen gjelder våningshusets eksteriør og faste interiør. I tillegg gjelder det smia og et gårdskraftverk som var i bruk fra 1930 til 1963. Også demning, kanaler og rørgate og restene etter en kraftstasjon fredes. Kraftverket var for øvrig fylkets første gårdskraftverk.

Hans Fjeldstad og hans ni søsken er alle født og oppvokst i huset. Det har stått tomt siden hans mor flytta ned til Sjøvegan i 1973.

Det var Hans Hansson Soppero, som kom fra Øvre Soppero/Jukkasjärvi i Tornedalen til Salangen i 1838, som bosatte seg på Fjeldstad. Eldstesønnen Nils Hansson ble første eier av gården.

Om familien fortelles at Hans kom til Salangen for å lete etter sin søster, Sara, som var sendt med samene til Salangen da hun var liten. De fant henne i Salangen, der hun var gift og bosatt på Solbakken, ikke langt fra Fjeldstad.

Bygdeboka for Salangen skriver for øvrig at hun var røvet av samene, men det er mer sannsynlig at hennes mor sendte henne med samene på deres årlige flytting mellom Øvre Soppero og Salangen for å unngå hungersnøden i Sverige, heter det i fredningsdokumentene.

Hans dro da tilbake til Øvre Soppero og henta resten av familien og bosatte seg i Salangen.

Kvenske byggeskikker

De kvenske byggeskikkene kan man fortsatt se i bygget. Blant anna er laftingen gjort på kvensk måte.

– Her er mye fint handverk, bygget som står slik det blei bygd rundt 1850, sier Fjeldstad.

Også i fredningsdokumentene blir dette framheva.

«Bygningene og kraftverket vitner om gårdens dyktige handverkstradisjoner og – kunnskap», heter det.

Nå håper Hans Fjeldstad å få penger til å restaurere gården, i første gang hovedhuset. Det kommer til å koste og han har søkt om penger fra blant andre Troms og Finnmark fylkeskommune. Blant anna har muren begynt å sige.

Han regner med at det vil koste minst en million kroner.

– Og da er ikke bad og toalett med, sier han.

Målet er at bygningen igjen skal bli beboelig. Men det får komme i neste omgang, sier han.

Nå håper han å komme i gang med restaurering til sommeren. Først på Riksantikvaren bare gjøre seg ferdig med resten av fredningen.