Første kvenske bygninger i Troms freda

På et flott arrangement på Tørfoss gård i Reisadalen blei det søndag ettermiddag markert at de første kvenske bygningene i Troms nå er freda. Norske Kveners Forbund er godt fornøyd med at Riksantikvaren er i gang med å finne flere kvenske kulturminner som bør fredes.

Mun kultani-skuespillere synger

Gjestene på Tørfoss gård fikk underholdning av rundt femti sangere og skuespillere som er i intensive øvinger foran Kyläpeli-forestillingene i Nordreisa til helga. Både klima- og miljøministeren og ass. riksantikvar var til stede.

Foto: Laila Lanes / NRK

Bygningene som er freda er Tørfoss kvengård/Kuivakoski og gammelskolen i Sappen/Sapen vanhakoulu, begge i Reisadalen. På arrangementet søndag ettermiddag var blant andre klima- og miljøminister og assisterende riksantikvar til stede. Det er Nord-Troms museum som forvalter muséet og som var sammen med Nordreisa kommune og Riksantikvaren sto for fredningsarrangementet.

Over førti brød i bakerovnen

Den store steinovnen som står i det ene bygget på Tørfoss gård er en viktig del av den kvenske kulturen som kommer til uttrykk på gården. Den var fyrt opp i fire timer og Hilde Lund og Tove Mette Kristiansen var fullt i gang med å bake og steike brød. De hadde satt i gang med bakingen tidlig søndag.

– De har stekt i en time nå, sier Hilde Lund når hun sjekker om de første tjue brødene snart er ferdigstekt.

Mest spent er de to på om fire timers oppvarming er nok til å steike de andre tjue de har gjort ferdig. Hilde Lund er fascinert av den gamle ovnen og liker å bruke den.

Tove Mette Kristiansen og Hilde Lund

Tove Mette Kristiansen og Hilde Lund bakte over førti brød i den store bakerovnen som er restaurert.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Jeg bakte først gang i fjor og syns jo det var så morsomt, så nå har jeg fått lov å være her hver gang vi fyrer opp i den, sier hun.

– Velkommen til kvenenes rike

Riksantikvaren har gjennomført fredningen fordi de to bygningene er viktige kulturminner som forteller om sider av kvensk historie og kultur som det er verdt å ta vare på. Mens skolen i Sappen var en internatskole for kvenske barn, og derigjennom et vitnesbyrd om fornorskningen som kvenene var utsatt for, er Tørfoss en vanlig kvensk gård.

Hovedhuset på Tørfoss

Hovedhuset på Tørfoss, fra 1930-tallet, har blant anna overbygde verandaer fordi en snekker fra Nordreisa hadde vært i USA og fått inspirasjon.

Foto: Laila Lanes / NRK
  • Les mer om fredningen her.

– Velkommen til kvenenes rike, sa fylkesrådsleder Willy Ørnebakk, selv med kvenske aner, da han talte til forsamlingen.

Han viste til at Nordreisa trolig er den kommunen i Troms som har de tydeligste sporene av en lang periode med kvensk bosetting. Reisadalen er også et av Troms fylke sine utvalget kulturhistoriske landskap, KULA-landskap fordi den kvenske historien er så godt representert.

Ørnebakk var inne på den århundrer lange historien i Troms med en flerkulturell befolkning, der kvener, samer og nordmenn har levd sammen i fordragelighet i århundrer.

Viktige kulturminner

Det var assisterende riksantikvar Marit Huuse som foretok markeringen i det hun overrakte diplomer til ordfører Øyvind Evanger i Nordreisa, et på norsk og et på kvensk.

Ordfører Øyvind Evanger mottar diplomer

Ordfører Øyvind Evanger mottar diplomer av ass. riksantikvar Marit Huuse.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Tørfoss og Sappen representerer to flotte kulturminner som er eksempler på viktige historier fra kvenenes lange historie her i Reisadalen, sier hun.

Spesielt fremhever hun at Tørfoss er et helhetlig og fint gårdsanlegg hvor mange av de elementene som var typisk for en kvensk gård er til stede.

– De tre buene, bårhuset, hovedhuset, driftsbygningen, badstua, det er så helhetlig og det er så godt bevart og er det godt eksempel som gir mye fortellinger om historien. Når det gjelder den gamle skolen i Sappen representerer den en annen del av historien som selvfølgelig har sine triste og vonde sider, men det er også kjempeviktig at vi sikrer og tar vare på spor fra de vonde historiene, sier Huuse.

Gamle Sappen skole

Sappen representerer den en annen del av historien som selvfølgelig har sine triste og vonde sider, men det er også kjempeviktig at vi sikrer og tar vare på spor fra de vonde historiene, sier Huuse

Foto: Laila Lanes / NRK

– En merkedag for Nordreisa

Ordfører Øyvind Evanger takka for diplomene.

– Det er en merkedag for Nordreisa kommune. Det at vi nå freder flere av våre gamle og betydningsfulle bygg, er historisk viktig, sier han.

Og det er klima og miljøminister Ola Elvestuen enig.

– Det er viktig å få freda denne gården og også internatskolen i Sappen for å ta vare på kvensk historie i Norge og for å vise fram det mangfoldet som er i Nord-Troms og Finnmark der kvensk historie er sentral. På godt og vondt er dette spor i landskapet som gjør oss i stand til å forstå og huske historien og menneskene som er en del av den, sier han.

Han legger også vekt på at det i denne landsdelen er lite igjen av den eldre bebyggelsen på grunn av nedbrenningen på tampen av krigen, og at det derfor er ekstra viktig å bruke fredning som virkemiddel for å ta vare på den eldste historien også for fremtidige generasjoner.

Leder av Norske Kveners forbund, Hilja Huru, er glad for fredningen og sier det er en stor dag for kvenene.

Bu fra 1700-tallet på Tørfoss

Buene på Tørfoss er de eldste bygningene på Tørfoss gård, denne er den eldste fra 1700-tallet.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Det arbeidet som Riksantikvaren gjør med å kartlegge kvenske kulturminner og peke ut enkeltanlegg som skal fredes, er kjempeviktig. Det har vært fin dag, fint arrangement, vi er fornøyd.

Musikalsk smakebit

På arrangementet fikk gjestene også en smakebit av det forestående Kyläpeli -landsbyspelet, «Mun kultani -Med kraft til å stoppe blod» som oppføres fra torsdag til og med lørdag i Nordreisa. Rundt 50 skuespillere hadde tatt seg en pause fra en intens innspurt til forestillingen oppe på Ovi Raishiin, øverst i Reisadalen, og sang noen av numrene fra forestillingen for publikum.

Og de førti brødene fra bakerovnen fikk fart. Det som ikke ble spist av gjestene, var det stor avsetning for. I hvert fall blei det fort fritt.

Brød stekt på Tørfoss

Over førte kvenbrød blei stekt i bakerovnene.

Foto: Laila Lanes / NRK