– Dølene ser seg tilbake bare en vei!

Den kvenske historien i Midt-Troms må bedre fram. – Jeg opplever at den er underkommunisert, sier seniorrådgiver Ellen Width ved Midt-Troms museum.

Ellen Width og Geir Johan Bjørklund

Seniorrådgiver Ellen Width i Midt-Troms museum mener den kvenske historien i Målselv er underkommunisert, her sammen Geir Johan Bjørklund foran et gammelt restaurert fjøs i Takelvdalen.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Dølene ser seg tilbake bare en vei, de snur seg ikke og ser den andre veien, sier Width og tenker på fortellingene om dølene som innvandra fra Sør-Norge.

En oversikt fra Norsk institutt for kulturminneforskning forteller 56 potensielle kvensk/norsk-finske bygninger i området. Av disse er det 13 områder der det vurderes som høyt potensial for å ta vare på bygninger.

Også en annen kultur enn dølakultur

Målselv har alltid vært framstilt som området i nord med der innvandring fra Østerdalen og Gudbrandsdalen har vært sentral og har påvirka kulturen og livet.

Men kommunen, som resten av kommunene i Midt-Troms, har også en annen historie som det ikke er snakka så mye om.

En av de som har kvenske og finske aner er Myrtle Stenseth i Takelvdalen.

Myrtle Stenseth

Myrtle Stenseth har arva et gammelt trau av sin bestemor som hadde kvenske aner.

Foto: Laila Lanes / NRK

For noen år siden arrangerte familien slektstreff og i den forbindelse blei det laga en oversikt over forfedrene i hennes familie. Den viser at hennes tipp-tipp-oldefar var Thomas Thomassen kven fra Skjellet i Øverbygd. Han var fra Övre Sopporo.

Også hennes farside har de finske aner. Hun er en skikkelig nordkalottcocoktail med andre ord.

Myrtle husker godt sin bestemor, som var den siste som bodde i gamme i Målselv. Sjøl har hun arva et gammelt trau som 1847 som er etter bestemoras familie.

– Jeg vet ikke hvem som har laga det, sier hun. Familien har forsøkt å finne ut av det, men ikke klart det.

Ellen Width og Myrtle Stenseth

Ellen Width og Myrtle Stenseth.

Foto: Laila Lanes / NRK

Fant mange kvenske spor

Width fikk en utfordring i forbindelse med et seminar der hun skulle snakke om kvener i Midt-Troms og begynte å leite etter informasjon. Hun fant mye gammelt som viste tydelig tilstedeværelse av det kvenske og det stemte dårlig med informasjon hun hadde fått om at den kvenske historien i Målselv ikke var av større betydning.

– Jeg tenker at den ikke har vært tillagt betydning, sier hun og viser til rapporten fra NIKU, som fortalte noe annet. NIKU skulle finne områder der det kunne ha vært kvensk/norsk-finsk bosetting i Målselv og Lenvik med tanke på å finne bygninger som var verdt å verne eller frede.

Oversikt over «Finnefamilie» og «Kvænfamilie» i Lenvik og Målselv kommune slik de er avmerket på Friis’ 
etnografiske kart av 1861 og 1890.

Oversikt over «Finnefamilie» og «Kvænfamilie» i Lenvik og Målselv kommune slik de er avmerket på Friis’ etnografiske kart av 1861 og 1890. Fra NIKU-rapporten.

Foto: NIKU

Flere av gårdene som NIKU fant ligger i Takelvdalen. Muligheten for å finne bygninger som kan fredes her er høyt, konkludere rapporten med.

Blei overraska over finske gener

En kilometer fra Myrtles hus ligger et gammelt restaurert fjøs om lag 100 meter fra vegen.

Det er onkelen til Geir Johan Bjørklund som har restaurert fjøset. Han forteller om gården som han har gode minner fra en tid da det fortsatt var gårdsdrift her. Og om huset som blei revet.

– Men fjøset er den samme. Det står jo 1885 oppe på fjøset. Da jeg var guttunge var det jo fjøset full av geiter, to-tre kyr, det var hest og sau.

Sin finske eller kvenske bakgrunn har han ikke vært spesielt oppmerksom på før nylig. Da blei han overraska.

– Den viste at jeg var 70–80 prosent finsk, sier han.

Og dette visste du ingenting om?

– Ante ingenting. Det var eldre dattera mi som fant ut det og kom og viste meg og sa: ser her pappa, ler han.

Han sier han var klar over at svenske og finske samer flytta mye over grensen i området. Og kvener. De kom fra begge sider av grensen i Tornedalen.

– Vi er jo etterkommere etter dem. Det må vi bare ha med oss, sier han.

Onkelen la blikktak på fjøset på 90-tallet og det er det som har bevart den. Han er imponert over måten fjøset er bygd på, de store tømmerstokkene som er tilpasse hverandre til minste detalj.

– Det er helt utrolig for en byggeteknikk de hadde, sier han.

Fjøs i Takelvdalen der gammel kvensk byggeskikk er brukt.

Dette gamle fjøset i Takelvdalen er restaurert og tatt vare på. Her er det brukt typisk kvensk byggeteknikk og Geir Johan Bjørklund er imponert over teknikken de brukte.

Foto: Laila Lanes / NRK

– Midt-Troms museum må ta tak i dette

Ifølge opplysningene som Ellen Width fant, slo de første bureiserne i Målselv seg ned på Rossvold i 1788. I 1790 kom Thomas Thomassen kven til Øverbygd som en av de første som slo seg ned i indre deler av Målselvdalen.

Hun sjekka med bygdeboka for Målselv for å se hva den forteller om den kvenske og også samiske historien og finner ut at den i all hovedsak forteller om jordeierne. Den forteller ikke historia om småfolk som indester og tjenestefolk. De var av både samisk og kvensk herkomst.

– Det er ikke blitt vektlagt i den historien. Og selv om det er nedskrevet, er det ikke den historien man hører når det snakkes om historie. Det trigga meg, hvorfor snakker vi ikke om det når det egentlig berører så mange her?

Hun mener Midt-Troms museum nå må ta tak i dette og også fortelle denne delen av historien. De er et regionalt museum med ansvar for alle kommunene i Midt-Troms der det er funnet kilder som beskriver en kvensk/norskfinsk historie i samtlige av kommunene.

– Det er en viktig historie å løfte fram. Vi er kanskje like mye tre stammers møte her som vi er alle andre steder i Nord-Norge, sier hun.