– Vi trenger forskning om kvensk innvandring i Sør-Troms

Mens den kvenske tilflyttingen i Nord-Troms og Finnmark etter hvert er blitt bedre dokumentert og kjent, er det lite snakk om kvensk tilflytting i Midt- og Sør-Troms.

Lindbach mener vi vet for lite om den kvenske historien i andre områder enn der tilflyttingen var størst. Det må forsker mer, mener han.

Den kvenske gammen på Skifte

Den 170 år gamle gammen på gården Skifte i Gratangen er eneste kvenske kulturminne i kommunen.

– Det er år og dag siden jeg har vært inne her, sier Yngvar Henriksen.

Sammen med fetteren Martin Osen er han på vei inn i gammen som ligger om lag 300 meter over havet på gården.

Det er et av få steder der det finnes spor av kvensk bosetting i kommunen. Gammen bærer preg av å ha stått noen år siden siste restaurering.

– Det er så mye fukt som har ødelagt en del, sier Martin Osen bekymra.

Gammen er bygd opp av oldefaren til de to, Johan Fredrik Mikkelsen rundt 1854. Han var født i 1823 og kom til Norge som 12-åring fra Pajala i Tornedalen i Sverige. Det var hans første egne bolig og er i dag et kulturminne.

Martin har drevet med slektsforskning og har vært i Pajala og funnet ut mer om oldefaren. Johan Fredrik fikk en søster i 1828, hverken for han eller søsteren Eva er det registrert far ved fødselen.

Kvensk kulturminne

Johan Fredrik Mikkelsen var ikke den eneste kvenen som kom til Gratangen. Ifølge Gratangen bygdeboks forfattere Oddbjørn Knutsen og Tore Meyer var Grimjord og Sandnes typiske kvengårder allerede på midten av 1700-tallet.

Imidlertid førte ofte norsk og samisk inngifte til at det finske særpreget blei borte, skriver de.

«Egentlig var kvenene i Astafjord flere enn deres innflytelse tilsa. Forholdet var at de aller fleste kom unge og ugifte. Dermed tok de etnisiteten av dem de kom til slik at spora etter deres herkomst forsvant.»

De viser til flere tilfeller der folk kom som kvener og blei samiske.

Statistikk som Meyer er kilde for forteller om innflyttinga til Astafjord, det vil si kommunene Ibestad, Salangen, Lavangen, Gratangen og Grovfjord. I perioden fra 1700 til litt ut på 1900-tallet flytta rundt 140 kvener til Astafjord.

Meyer mener at perioden 1790–1819 stemmer med hans generelle inntrykk, han er mer overraska over antall kvener i tida etter 1850.

Kvensk også i Dyrøy

I Sør-Troms, som i andre deler av Troms og Finnmark, ville man ikke snakke så mye om den kvenske bakgrunnen.

Mange kom på grunn av den såkalte «barneinnvandringen», som skyldtes at foreldrene sendte barna alene med flyttsamer til Norge under uår i Tornedalen, med håp om ei bedre framtid. Det er ukjent hvor mange som kom på denne måten. Johan Fredrik var en av dem.

Serien Nattseilere som blei laga i 1984 og sendt på NRK forteller historien om Båremor som kom alene over grensen.

Det var vanlig at både barna og voksne kvener fort blei registrert som norsk.

Også i Dyrøy har det vært kvener, en av etterkommerne er Torodd Espenes. Hans ane Adam Hansson Tupojärvi kom til Senja der han fant seg kone og slo seg ned.

– Jeg var i femtiårene før jeg fant ut at jeg hadde kvenske røtter. Jeg har fått litt opplysninger fra min mor og mine besteforeldre. Men de hadde ikke så mye å fare med, de skjøv det bare fra seg og ville ikke ha så mye prat om det. Jeg syns det var litt merkelig, sier han.

Han syns det er bra at det nå kommer fram mer om innvandringen fra Nord-Sverige og Nord-Finland. Han mener at bevisstheten rundt den kvenske innvandringen ikke er stor i Dyrøy.

– Den tror jeg er liten, sjøl om jeg er klar over at det er mange som har kvensk blod i seg.

– Vi vet at det var kvener i området

Også historiker Harald Lindbach forteller om kvensk tilflytting til Sør- og Midt-Troms. I en artikkel som er utgitt i Årbok for Dyrøy og Sørreisa nylig skriver han om kvener som kom til dette området allerede på 1700-tallet.

Han viser til folketellinga fra 1875 som forteller at det bodde 78 personer med oppgitt kvensk etnisitet i Sørreisa og Dyrøy. De kom fra Jukkasjärvi, Ylitorio og fra Pajala og andre steder i Tornedalen.

– Vi vet at det var kvener i området og vi vet at det kom kvener hit, sier Lindbach til NRK Kvensk.

Folketellingen viser også at noen kom fra Lyngen og fra Alta, trolig andregenerasjons kvener. Men de historiske kildene om dette er dårlige, sier han.

– De viser tydelig at de som har nedfesta disse opplysningene har hatt lite kunnskap. Det gjør at det blir vanskelig for oss som historikere og historieinteresserte å trenge inn i kildene.

Behov for mer forskning

Lindbach viser til at det begrepet kven ble brukt nærmest som et etternavn, det var ikke uvanlig å finne det i offentlige dokumenter på 1700-tallet.

Men det er behov for mer forskning på området, sier han.

– Det er av stor interesse å få vite mer. Mye av forskningen som er gjort på kvener er gjort i de områdene der det har vært sterk kvensk bosetting, der språket er bevart. Vi vet mindre om andre områder. For å få et helhetlig bilde av det kvenske på norsk side så er det nødvendig å intensivere forskningen.

Den store innvandringen som Meyer viser til etter 1850 forklarer Lindbach med at det var en hungerkatastrofe i Tornedalen fra 1857 og utover. På 1860-tallet var det flere år med store avlingstap.

– 1867 blir omtalt som «lavåret», det året man blanda lav i maten, sier han.

Traff hverandre på gamle dager

Sammen med Johan Fredrik kom lillesøsteren Eva, han var da 12 og hun var 7 år. De mista imidlertid kontakten underveis og havna i hver sin kommune i Norge. De traff hverandre først på gamle dager. Denne historien omtales i Carl Schøyens bok «Tre stammers møte».

For Yngvar, som har overtatt gården i rekka etter sin oldefar, farfar og far, betyr gammen noe spesielt.

– Ja, selvfølgelig gjør det det. Det er jo ei gripende historie, det er det ingen tvil om.

For Martin gir det en spesiell følelse når han vandrer opp til gammen noen hundre meter over gården.

– Når jeg kommer her og kjenner på historia så får jeg en egen ro over meg. Det er liksom her jeg hører til. Så ingen skal fortelle meg at det ikke er viktig å ha en historie, norgeshistorien og verdenshistorien betyr ingenting hvis du ikke har din egen.