Han vil ha flere studiekamerater i finsk og kvensk

– Vi må få opp interessen for kvensk og finsk blant de unge om det kvenske språket skal overleve, sier Mathias Sebastian Bergmo.

Han har nylig vært med på å starte Kvensk finsk studentnettverk. Kveeni Suomi Opiskelijaverkosto er den nye ungdomsorganisasjonen til Kveeni Suomi Liitto (Kvensk Finsk Riksforbund) og blei stifta i august i år. Nettverket skal arbeide med å tilrettelegge for mer samkvem mellom kvensk-, tornedalsfinsk- og finsktalende elever og studenter.

Med seg i styret har Bergmo fått med seg Andreas Syrstad Collins og Kathrine Hasselberg.

Gjennom dette vil han vil prøve å få opp interessen for kvensk og finsk blant unge.

Arvelig belasta

Mathias har en arv å føre videre. Hans tippoldefar var Peder Bergmo fra Reisadalen, en av de mest kjente kvenene i dalen noen tiår tilbake.

Blant anna blei Peder Bergmo portrettert i TV-programmet Nordavindu i 1978 om den kvenske eller finske kulturen i Nordreisa. Han var blant anna kjent som en stor forteller.

Oldefaren var Håkon Moilanen Bergmo også han en stolt kven i Nordreisa. Han var blant anna aktivt med i Norsk-Finsk forening i Nord-Troms fra starten.

Den gang var enda det kvenske språket vanlig å høre blant anna i Reisadalen.

Har har ingen minner fra oppveksten om at det snakkes kvensk eller finsk.

– Mamma snakker ikke finsk, men hun har fortalt at bestefar sine foreldre snakka finsk når ungene ikke skulle forstå, sier han.

Sjøl valgte han finsk allerede i første klasse på skolen. Han vil også gjerne lære seg kvensk. Men det har ikke vært et tilbud i skolen da han vokste opp. Det er først nå de siste par årene at Nordreisa kommune, i lag med mange andre kommer i Nord-Troms og Finnmark har begynt å gi tilbud i kvensk. Fortsatt er det et stort problem å få tak i lærere i kvensk.

• Les også: Det blir trolig lettere å få opplæring i kvensk i skolen

Færre og færre elever i finsk

Det har imidlertid lenge vært mulig å lære finsk som andrespråk i mange kommuner. Men antall finskelever har gått ned i mange år. Det har ikke alltid vært like lett å velge det. Mathias syns det burde være lettere, slik det er for dem som vil ha samisk.

Nå er han den eneste i sin klasse på Nord-Troms videregående skole i Nordreisa som tar finsk. Da han gikk på barneskolen var de seks elever og på ungdomsskolen var de tre.

Han syns det er trist at han ikke har klassekamerater. Det henger blant anna sammen med at de to kameratene som tok finsk på ungdomsskolen gikk over på yrkesfag og da kunne de ikke lenger velge finsk.

– Da var jeg dømt til å gå alene i finskklassen, og det er litt trist, sier han.

Vil ha finsk inkludert i språkloven

Kvensk Finsk riksforbund vil gjerne at finsk skal inkluderes i språkloven og at beholde muligheten til å lære finsk i skolen i tillegg til kvensk opprettholdes. Det syns også Mathias er viktig. Han mener det er enklere for elevene med flere i klassen fordi språket er krevende å lære, det blir intenst med få i klassen.

– Det er en av grunnene til at jeg reagerer på at finsk ikke skal være i språkloven. Noen elever tar finsk fordi enten faren eller moren er finsk eller finsktalende. Hvis ikke språkloven inkluderer finsk så kan de som etter hvert har de beste forutsetningene for å ta finsk eller kvensk på skolen bli borte. Det blir virkelig stusslig i klassene hvis de med finsktalende foreldre blir borte, sier han.

Mathias Bergmo etterlyser også stipend for dem som vil ta kvensk eller finsk og viser til at rekrutteringen til samisk er bedre fordi elever får stipend for å lære seg samisk.

– Hvis regjeringen hadde fått til det så hadde man fått større interesse, det er jeg sikker på.

– Hvordan ser du på framtida for det kvenske og det finske i Nord-Norge?

– Man må jo gjøre noe med det for hvis det fortsetter sånn her så vet jeg ikke helt. Men må jo prøve å få opp interessen blant unge folk, ikke bare de eldre, sier han.