Eskild Johansen: – Kvener og samer må forsones og tilgi hverandre

– Vi bør i hvert fall ikke slå i hjel den samiske bestemora vår med den kvenske bestefaren. For nordlendingen er jo tross alt kjærlighetsbarnet av møte mellom tre kulturer, det samiske, det kvenske og det norske, mener den kvenske kulturarbeideren Eskild Johansen.

Eskild Johansen

Eskild Johansen engasjerte seg i saken for kvenene fordi mor hans ba om det. Hun hadde sett at det var splid mellom befolkningsgruppene.

Foto: TV-aksjonen

Tidligere leder av Halti kvenkultursenter Eskild Johansen kaster seg inn i debatten om hetsing av samer og kvener.

Nylig kom det negative kommentarer fra samisk hold på podkasten Søsterflokk der Nora Marie Olllia og Hilja Huru forteller om sin kvenske bakgrunn. Det var NRK Sapmi som la ut podkasten. Kommentarene på Facebook fikk tidligere statssekretær Johanne Sommersæter til å ta et oppgjør med samer som hetser kvenene.

– Et folk som selv er undertrykt burde vite bedre enn å komme med nedsettende kommentarer om andre minoriteter, sier Sommersæter til NRK Sapmi.

– En arv etter fornorskningen

Eskild Johansen har selv har både samisk, kvensk og norsk bakgrunn. Han engasjerte seg i «kvensaken» etter at hans mor ba han om det. Hun hadde sett hvor mye splid det var mellom det samiske og det kvenske, forteller Johansen.

– Hetsen mellom minoritetene i nord, som har ridd den kvenske og samiske revitaliseringen som en mare, tror jeg er en arv etter fornorskningsprosessen.

Han tror at det er mange dynamikk som spiller inn. Han nevner flere ting som det at kvenene opplevde at deres del av historien blei usynliggjort under den samiske revitaliseringen og at samiske miljøer opplevde den kvenske revitaliseringen som en motrevitalisering.

Linstampan, kvensk band

Eskild Johansen spiller i det kvenske bandet Linstampan som jobber med en ny plateutgivelse.

Foto: privat

Også det at kvensk historie blei forsøkt tona ned av myndighetene for å unngå at berettigede krav blei dokumentert, og det at kvensk kultur blei omdefinert til samisk, og motsatt, i rein uvitenhet har hatt sin betydning.

– Fornorskningsprosessen og den påfølgende revitaliseringen skapte dermed sår mellom den kvenske, finske og den samiske kulturen. Den førte med seg skam over hele eller deler av eget opphav, opprinnelse og hjemmekultur. Den kulturelle undertrykkingen skapte også kollektivt mistenksomhet og avstand til myndighetene i sør, som jeg tror vi kan se gjenskinnet av politiske prosesser i landsdelen den dag i dag.

Etablerte Kvenungdommene som motvekt

Johansen har selv vært rådgiver for Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto og er i dag medlem av Tromsø kvenforening. Han var med på å etablere Kveeninuoret/Kvenungdommen i 2007 der målet nettopp var å påvirke moderorganisasjonen NKF til å skape mer forsoning mellom det samiske og det kvenske.

– Vi anså denne rivaliseringen som det største hinder for kvensk revitalisering, sier han til NRK Kvensk.

Samisk, kvensk og norsk flagg på Bærtua barnehage i Lakselv.

Det kvenske, det samiske og det norske flagget henger fint side ved side ved Bærtua barnehage i forbindelse med kronprinsens besøk der før jul 2018, som et bilde på forsoning.

Foto: Laila Lanes / NRK

En stadig tryggere og sterkere felles ungdomsidentitet i nord, viser at det ene ikke trenger å utelukke det andre, mener han.

Johansen har mange tanker om årsaken til denne gnisningen mellom befolkningsgruppene i nord og setter sin lit til ungdommen.

– Min oppfatning er at de kvenene som har vært blant de krasseste kritikerne mot det samiske, ofte kommer fra blandede familier. Kanskje lå det for dem en beskyttelse i å være kvensk for å slippe å forholde seg til den sterke rasismen som ofte ble retta mot sjøsamene fra samfunnet, sier han.

Blant samer med kritiske holdninger mot kvener, tror han at er det mange ganger er et forsøk på å slippe å anerkjenne sin families blandede bakgrunn.

– Den kan ha vært opplevd som et hinder for å bli ansett som samisk nok da den sjøsamiske revitalisering skjøt fart.

Håp for de unge

Johansen ser et fellestrekk mellom minoritetene. Det handler om er hvordan hver generasjon bærer på sine egne traumer.

– Den eldste generasjonen husker enda skammen om å ikke være norsk nok. Den revitaliserte generasjonen forsøker å være kvensk eller samisk nok, og reindyrker i større grad forskjellene, noe de eldste kanskje opplever som påtatt.

Den yngste generasjonen virker derimot i større stand til å anerkjenne det deres egne besteforeldre kanskje har forsøkt å fortrenge.

– I det ligger håpet for fremtida, når de yngste løfter frem med stolthet det de eldste en gang gjemte bort i skam. Jeg tror derfor at vi vil se mindre av konflikt mellom samer og kvener i årene som kommer. Etter hvert som begge minoritetene innser at de kjemper en felles kamp, tror jeg de fleste vil innse at både det kvenske og det samiske trenger å støtte seg til hverandre.

Trengs forsoning

Eskild Johansen reagerer like mye når kvener hetser samer som motsatt. Derfor er det viktig at kvener og samer må forsones og tilgi hverandre, mener han.

– I vår kollektive læstadianske kultur fantes et fint ord på kvensk: «Antheeksi», å tilgi eller å be om unnskyldning. Kanskje samer og kvener kan finne sammen igjen med et slikt ord, sier han.

Eskild Johansen håper dette blir et tema for forsoningsdelen av Sannhetskommisjonen og viser til at kommisjonen blei etablert fordi kvenske og samiske ledere endelig valgte å stå sammen om et felles krav.