– Det er viktig å ta vare på det gamle

– Det som bygges nå er jo likt for alle, og da er det viktig å ta vare på det gamle. Og det er ikke mye igjen av de, sier hun.

Hage skal snakke om «Den samiske og kvenske bygningsarven i nord» på et foredrag onsdag kveld på Tromsø bibliotek.

«Sporene etter disse minoritetene viskes ut over tid. Det er viktig å identifisere den materielle arven som fortsatt finnes», skriver arrangøren Fortidsminneforeningen for Troms på Facebook.

Foredraget er en del av foreningens foredragsrekke i forbindelse med at de feirer 175 år i år.

Kjenner igjen kvensk byggeskikk

Hage har jobba med kulturvern i 15 år i Troms fylkeskommune, og så har hun undervist og forska i arkitekturhistorie ved UiT Norges arktiske universitet i 15 år. I dag er hun pensjonist, men jobber med Arkitektguiden for Nord-Norge og Svalbard.

Gjennom sin jobb har hun registrert kulturminner som ikke er tatt vare på.

– Jeg vet at enkelte av de bygningene jeg så da jeg jobba i fylkeskommune på 80-tallet er blitt borte, sier Hage.

I foredraget onsdag kveld skal hun snakke om det hun har funnet ut gjennom årene. Hun la mer og mer merke til forskjellene i sitt arbeid, men samla dette i første omgang i en skuff. Stoffet kom fram igjen til boka «Arkitektur i Nord-Norge» (Fagbokforlaget 2008), der ett kapittel er via det kvenske og ett det samiske.

Ofte vanskelig å skille

Det typiske er at det mange steder har vært et sterkt samvirke mellom norske, samiske og kvenske folk, de har bodd sammen og ved siden av hverandre. Derfor er det ofte vanskelig å si hva som er hva.

– Men det går an å skille å noen ting, og da er det gjerne sånn at der det er mye samvirke overlever ofte detaljene mer enn helheten. Jeg har funnet en del detaljer som jeg mener hører det kvenske til, kaller det for kvenske trekk, eller østlige trekk i byggeskikkene våre.

Det er for eksempel måten som vinduskarmene er utforma på i husene, de er bygd for å lede vann og kondens vekk. Og kvenene hadde spesielle måter å bygge dørene på.

Hun har også merka seg at lafting blei brukt av kvenene på måter som nordmenn og samer ikke brukte. Blant anna brukte man mye lafting på kjellere og hun har også sett en lafta låvebrufot.

– Jeg hadde ikke hørt om lafta kjellere før jeg begynte å jobbe med Skibotn, der dukka de opp. Det er snakk om gamle kjellere som et hull under huset, i norske byggeskikk var de bygd av stein, men i det kvenske lafta man vegger av tømmer og så la man never på yttersida for å holde fukten ute. Bruk av never som forskjellige elementer er mer tydelig i det kvenske enn i det norske, sier hun.

Badstua en kvensk tradisjon

Også badstua er typisk kvensk. Hun trekker spesielt fram røykbadstua som står på Tørfoss kvengård i Reisadalen.

– Etter det jeg vet er det den eneste som er igjen, i hvert fall i Troms, vet ikke om det finnes i Finnmark heller, sier hun.

Røykbadstua er også en finsk og russisk tradisjon.

– De skiller veldig klart imellom hvit og svart sauna, der den svarte er røykbadstu.

Hun sier badstutradisjonen kom med kvenene. De gamle badstuene i Norge var først og fremst korntørkere. Badstuer ble ikke vanlig i Norge før i mer moderne tid, på 1900-tallet, så hun mener den tradisjonen må ha kommet fra Finland.

• Les også: Første kvenske bygninger i Troms freda

Samisk byggeskikk

Når det gjelder samisk byggeskikk så var det først bruk av teltet og gammen som var spesielt.

– Etter hvert ble det de små trehusene som prega det samiske. Holmenes gård et veldig godt eksempel på det, sier hun.

Holmenes sjøsamiske gård er i dag Nord-Troms museum sitt hovedanlegg i Kåfjord kommune. Den ligger innerst i Kåfjord, et stykke ovenfor Birtavarre.

I Kåfjord bodde også mange kvener og Hage innrømmer at det er vanskelig å skille hva som er samisk og hva som kan være kvensk.

– Det er helt umulig å si. Det vi vet om Holmenes er at stuebygningen, den lille toromsstua kom fra Skibotn. Det var det absolutt mest brukte bolighuset i alle disse områdene både av det norsk, samiske og kvenske.

Bolighuset var bygd av tømmer, og det at den kom fra Skibotn kan tyde på at den var av kvensk opprinnelig.

– Men det som er typisk for Holmenes og for Kåfjord er byggematerialet, for mens bolighuset er av tømmer, er de andre små husene bygd av trevirke fra skogen, older, og det var ikke vanlig blant kvenene etter det jeg vet.

Hun føyer til at kvenene ofte bosatte seg i områder der det var god tømmer, det var de vant til, som Skibotn og Nordreisa.

– Men det er vanskelig å skille sjølsagt, sier hun.

Varangerhusene spesielle

Når det gjelder byggeskikken fra Varanger, de såkalte Varangerhus, så finnes de stort sett ikke andre steder enn i Varanger. Disse finnes ikke i områdene som kvenene kom fra, men tvert imot finner man slike hus i Karelen og området rundt Kvitsjøen.

• Les også: Særegen byggeskikk til lenge etter krigen

– Og vi vet jo at det var en forbindelse mellom Karelen og Kvitsjøen og Varanger.

Hun har imidlertid hørt om at det har vært slike hus i Berlevåg fra før krigen, men de finnes for eksempel ikke i Børselv som er et typisk kvensk område.

I Børselv har hun for øvrig funnet en stuebygning som er litt i slekt med det noen hadde på Finnskogen.

Typisk kvensk i Skibotn

Og i Skibotn har hun funnet en spesiell stuebygning som er en god del brukt i Tornedalsområdet, men ikke ellers i Norge.

– Den er på svensk kalt «farstukammarstuga», og står i Abaja i Skibotn, sier hun.

Her er det planløsningen som er spesiell. Først er det en liten gang, så kommer man inn i et stort rom som er en stor stue, eller kjøkken. I Tornedalen står det i slike rom en stor steinovn i et hjørne, denne blei blant anna brukt som bakerovn.

I Tornedalen blir slike rom kalt for «pörte».

• Les også: Vil berge siste rest av kvensk byggeskikk

– Huset i Skibotn hadde tidligere en ovn, men den er borte. Fra det store rommet går man inn i et kammers som ligger bak gangen, og det er ikke dør fra gangen til kammerset. Dette har ikke vært brukt i Norge, sier hun.

Denne stua tas vare på av familien som eier den og som er opptatt av å ta vare på den.

Hage er bekymra over at mange kulturminner har forsvunnet og mener det er viktig å ta vare på dem før det er for seint. Men hun vil ikke ta stilling til om kvenske kulturminner bør få samme vern som samiske, slik at alt som finnes fra før 1917 skal vernes.

– Det har jeg ikke tenkt så nøye på, men jeg syns gjerne det kunne vært et ekstra vern av disse fordi det er så lite av det, her bør vel kvenene selv komme med forslag til myndighetene.

• Les også: Vil ikke gi automatisk vern av kvenske kulturminner