Hopp til innhold

Den fabelaktige nesen

Du kan lukte deg til en følelse.

Hva har du opplevd av lukter i dag?

Såpen da du dusjet.
Din elskedes morgenånde.
Møtet mellom malte kaffebønner og varmt vann på kjøkkenet.

De fleste lukter farer så fort forbi at man ikke tenker over saken.

Men hjernen din fanger dem opp, selv om du ikke merker lukten bevisst. Derfor kan du manipuleres med dufter uten at du er klar over det.

For å forstå hvordan dette er mulig må vi først ta turen opp i nesen og inn i hodet ditt.

Den mystiske nesen

Luktesansen er noe helt for seg selv.

10 millioner hjerneceller står klare for å motta duftinntrykk døgnet rundt.

Men i motsetning til de andre sansene, hvor inntrykk går til den bevisste delen av hjernen din, tar luktesansen en helt annen vei.

Lukt sendes direkte til det som kalles det limbiske system. Dette er en del av hjernen som fungerer ubevisst og uten viljestyring.

Om du kjenner en vond lukt, er veien til den fysiske reaksjonen avsky kort.

Og motsatt, eimen av bestemor eller nybakte boller gir en opplevelse av trygghet og ro.

Lukt kommuniserer direkte med følelsene dine om du vil eller ei.

Dette vet vitenskapen om luktesansen

Frem til 1990 var Carl von Linnés klassifisering av lukter fra 1752 selve bibelen innen luktvitenskapen. Der sto det at alle lukter kunne puttes i syv kategorier, veldig enkelt og ryddig, med andre ord.

Så oppsto en vitenskapelig revolusjon.

I 1991 påviste Linda Buck og Richard Axel at mennesket kan skjelne mellom 10.000 lukter.

Virkelig fart i sakene ble det i 1995.

Da gjennomførte Claus Wedekind et eksperiment der kvinner skulle lukte på menns brukte T-skjorter. Det viste seg at kvinnene foretrakk lukten til menn som hadde motsatt immunsystem. Slik øker sannsynligheten for et friskt avkom fra naturens side.

Dette kan altså en helt vanlig gjennomsnittlig nese lukte seg frem til. Nesens eier bare føler at vedkommende er attraktiv.

Men uansett ny vitenskap, menneskene har alltid hatt et tett forhold til lukter.

Det forklarer kanskje hvorfor to av tre gaver Jesus fikk ved fødselen i Betlehem, var nettopp dufter – røkelse og myrra, som forfatter Margit Walsø skriver i boken «din femte sans».

For om du kunne reise tilbake i tid, ville luktbildet vært mildt sagt påtrengende.

Stanken i historien

Før i tiden fantes ikke søppelbiler eller kloakkanlegg.

Man sparte på gammel urin (til farging og garving av skinn) og kastet sildeslo på jordene som gjødsel. I byene, der folk bodde tett, stinket det aller verst. Få vasket seg.

Midt i dette luktmylderet var folk redde for nettopp stank.

Frem til man oppdaget bakteriene, trodde man det var lukt som brakte smitte (myasmer).

Folk pansret seg mot sykdom og stank ved å dusje seg med godlukt. De rike kunne kjøpe gode dufter på flaske, mens en fattig gårdsdreng kunne smøre seg med en kvast reinfann i halsgropen på vei til lørdagsdansen.

Det duftet litt friskt noen timer i hvert fall.

Til sammenligning lever vi nå i et luktfritt univers.

Vi har søppelbiler og vannklosetter, alle dusjer, og de stinkende fabrikkene har flyttet til andre siden av jordkloden.

Den kalde vinteren bidrar også til færre lukter. Det trengs varme til for at duftmolekyler skal danse foran nesen din.

Man kan driste seg til å kalle det moderne Norge litt kjedelig når det gjelder duftinntrykk i hverdagen for de fleste av oss.

Nå endres likevel dette litt flate norske luktbildet, men det er innendørs det dufter.

Lukten av salg

Har du lagt merke til at det lukter noe i matbutikken din? Litt vanilje kanskje, eller kanel, kardemomme?

Eller kanskje du registrerte at det luktet godt i resepsjonen på et hotell.

Eller kanskje du tenkte på trevirke eller lær da du gikk inn i en butikk med herreklær og kjente duften av einer og harpiks.

Det lukter stadig bedre der forbrukere ferdes.

Små bokser, plassert strategiske steder, pumper ut dufter designet for virksomheten.

Disse kommuniserer direkte med underbevisstheten din. Når du kjenner en god duft, føler du deg veltilpass. Da tilbringer man mer tid i lokalet, og salget øker.

Legg merke til det – hamburgerrestauranten lukter muskat og vanilje, nærbutikken kan lukte nystekte boller, selv om det beviselig ikke stekes boller der, og en klesbutikk kan rett og slett lukte nydelig.

I tillegg kommer hoteller og spa-anlegg med egne signaturdufter som du til alt overmål kan kjøpe med deg hjem så ditt eget bad lukter det samme som spa-anlegget du besøkte.

Hotellkjeden Marriot er verdens største hotellkjede med 5700 hotell verden over. Så klart de har en duft.

Markedsavdelingen i hotellkjeden vet at lukt og hukommelse er plassert samme sted i hjernen. På ett sekund kan en lukt sende deg rett tilbake til et minne.

Eller til den samme hotellkjeden som du brukte sist.

Men hvis en duft kan påvirke deg slik at du endrer kjøpemønsteret ditt, kan en duft gjøre annet med følelser også?

Lukt-skaperen

– Jeg ble så lei meg da krigen brøt ut i Ukraina. Jeg følte at menneskene trengte trøst, sier Rasa Gundersen.

Gundersen er parfymør med egen duftserie. En parfymør kalles en nese på fagspråket.

Nesen Rasa skaper dufter i mange varianter, fra duftpinner og duftlys til parfyme og oljeessenser. I tillegg har hun skapt lukt for teater og duftsatt Nordens største spa-anlegg The Well. Da krigen kom til Europa, bestemte hun seg for å lage en lukt som skulle gi omsorg til brukeren.

– Hvilke lukter velger man for å roe nervene til folk?

– Kaffe, svarer «nesen» kontant, og vanilje.

Så fortsetter hun med å ramse opp andre ingredienser fra krydderhyllen. Lukter som minner om mat, gir trøst.

– Du vet at barnets første luktopplevelse er morens bryst. Derfor støter du ofte på søte vaniljeaktige toner i beroligende dufter, sier Rasa.

Hjemme i hagen på Røa i Oslo dyrker hun blomster til bruk i egen produksjon.

Klima, jordsmonn og solforhold påvirker blomstenes duft. En rose fra Bulgaria lukter ikke det samme som en rose fra Røa.

Strengt tatt lukter ikke essensen av roser som roser en gang, forteller Rasa.

– Man må blande rose-essensen med andre dufter, og da kommer den vakre roseduften frem.

Så sammenligner hun duft og musikk og hevder at de er beslektede kunstarter. Begge deler består av råvarer som settes sammen til en komposisjon.

– Når vi vet at en lukt kommuniserer med folks underbevissthet – hva gjør all den kunstige duftsettingen med oss?

– Jeg ser på det som morsom underholdning, sier Rasa.

Hun mener at duft kan gi mottageren noe hun kaller «en slags reise», eller en «sensuell tilstedeværelse», hvis duften er velbalansert.

– Det er vel ikke så sensuelt at det lukter vanilje i fastfoodsjappa, protesterer jeg, det er jo bare et knep for at vi skal kjøpe mer uten at vi merker det.

– Ja, på et vis, sier Rasa, men tilføyer at alle som skal selge noe, bruker teknikker for å øke forbrukernes interesse. Dette er i hvert fall en kreativ måte å få publikum til å huske stedet.

Duftsetting av kommersielle lokaler vil antagelig øke i omfang fremover, for lukt er på moten. Statistisk sentralbyrå meldte i desember 2023 at markedet for importerte duftprodukter hadde økt med 31 prosent fra året før.

Etter den luktfrie pandemien kan det synes som om vi alle trenger påfyll for nesen.

Men lukt kan også hjelpe deg til å nå målet ditt.

Det lukter gull

Da Therese Johaug og co. skulle gå skirenn i Oberstdorf i 2021, fikk ikke Olympiatoppens psykolog Britt Tajet-Foxell utreisetillatelse fra London grunnet korona.

Hun var sårt savnet. Det mentale er viktig i toppidrett.

Men psykologen ante råd. Utenfor døren til Therese Johaugs hotellrom hang det en liten pose dagen før første renn. Den inneholdt en bomullsdott med Tajet-Foxells faste parfyme.

Therese luktet på gaven. Det ga en god følelse.

Men posen med parfyme lå også inntil boksen med munnbind. Så da Therese stilte til start, var det med lukten av Chanel no 5 under nesen. Duften fikk henne til å huske de fine samtalene hun hadde hatt med psykologen, og hva hun burde huske på under løpet.