Mener skolebibliotekene nedprioriteres: – Viser liten politisk vilje

– Jeg tror de som leser mye blir flinke på jobb når de blir store.

Celina Borr på ti år sier man blir klok av å lese.

Hun er blitt en skikkelig lesehest. Mye takket være skolebibliotekaren som er ansatt på fulltid ved Gamlebyen skole i Oslo.

Millionene forsvant

I slutten av mai annonserte regjeringen at de ville bevilge 12 millioner kroner ekstra til skolebibliotekene.

Men i forhandlingene med SV og Sp i juni ble andre ting prioritert.

Leder i Skolebibliotekarforeningen i Norge, Nina Bigum Udnesseter, mener denne summen bare var en dråpe i havet.

Hun sier det gir et signal om at leselyst ikke er en viktig nok prioritering for politikerne.

– Dette har en enormt symbolsk verdi fordi det viser liten politisk vilje til å ta tak i tiltak som virker.

Elise Waagen er utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

Hun sier at de foreslo å styrke skolebibliotekene fordi lesing er nøkkelen til kunnskap og kompetanse.

– Når et budsjett skal vedtas og forhandles i Stortinget, så er det dette med å gi og ta.

Det var andre ting som ble prioritert. Blant annet penger til bemanning i barnehager, sier hun.

Ønsker seg «svenske tilstander»

Arbeiderparti-regjeringen har i denne perioden økt tilskuddet til skolebibliotek i flere budsjett.

Siden 2021 har det økt fra 14 til 50 millioner kroner.

Her i Norge sikrer opplæringsloven at elever i grunnskolen har rett til et skolebibliotek.

Men det er opp til hver enkelt kommune hvordan det organiseres.

Skolebibliotekarforeningen i Norge har jobbet i mange år for at skolebibliotekene skal styrkes.

Udnesseter sier at deres kampsak er at alle bibliotekene på skoler over hele landet er bemannet på fulltid.

– En skolebibliotekar er i snitt ansatt tre til fire timer i uka.

Hun sier det er synd at det er personavhengig hvordan bibliotekene prioriteres, for noen rektorer brenner mer for lesing enn andre.

– Norske politikere må se til Sverige, mener hun.

Fra 2026 skal det øremerkes 433 millioner svenske kroner årlig for å sikre bemannede skolebibliotek.

– Hvis man hadde fått en slik nasjonal standard her i Norge også, ville det ikke vært noe problem.

Leselysten går ned

Resultater fra den internasjonale undersøkelsen PIRLS fra 2021 viste at mange norske elever allerede henger etter på leseforståelse sammenlignet med andre nordiske land.

Ifølge undersøkelsen har norske 10-åringer lavest leseglede.

Men på Gamlebyen skole har de klart å få elevene engasjerte.

Bibliotekar Elisabeth Jensen Lombnæs er ikke i tvil om at hennes rolle er viktig for barna.

– For hvordan skal en åtteåring orientere seg på et bibliotek, uten at det er noen der til å veilede og hjelpe?

Elise Waagen sier at arbeidet for å øke leselysten blant barn fortsetter.

– Den økningen vi har hatt i skolebibliotekene, er en viktig og bra start, sammen med de andre tiltakene. Jeg helt enig med bibliotekarene i at vi må fortsette med dette, sier hun.

Celina liker best å sitte på et teppe på gulvet og lese.

– Jeg syns at alle barn burde ha en bok å lese hver dag.