Mohsin, 33: – Jeg føler meg ung
Mohsin er 33, og har ikke hastverk med å gifte seg.
Foto: Kari Lie– Ekteskap må jo skje når det passer meg. Jeg er 33, har studert litt og føler meg fortsatt ung, sier T-bane-kontrollør Mohsin. Jenter er ikke noe han stresser med. Og det er han ikke alene om.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at tendensen til at barn av innvandrere i Norge gifter seg tidlig er endret i løpet av ti år. Bare åtte prosent av alle norskpakistanske menn mellom 18 og 23 år var gift i 2009, mot 15 prosent i 1998.
Men Mohsins mamma, Saeeda, stresser med sønnens giftemål. Mens Saeeda ble gift i Pakistan før hun fylte 20 år, er ingen av hennes tre voksne barn gift ennå. Derfor har mora dannet gifteklubben Hamsafar, oversatt til norsk betyr det «livspartner».
– Jeg og noen venninner satt i moskeen og snakket om at barna våre ikke blir gift. Henter de ektefelle i Pakistan er det så stor kulturforskjell at det kan ende med skilsmisse. Derfor ble vi foreldrene enige om at barna skal gifte seg i Norge, forteller Saeeda. Først vil hun få datteren gift og så er det Mohsins tur, lover hun.
Mohsin vil ikke at mamma skal blande seg i hvem han skal dele livet med.
Hvordan det går med Mohsin kan du høre i Radiodokumentaren «Hamsafar – jakten på en livspartner med mamma på slep»
- Les også:
Aisha, 30: – Venter på den rette
Aisha er opptatt av mote og studerer hudpleie. Så lenge 30-åringen studerer gir mora henne fri fra giftepresset. For single norskpakistanske kvinner over 30 er utsatt for mye giftepress.
– Jeg hører det ofte. Jeg har venner som også er 30 år og oppover som er i samme situasjon. Vi kan gifte oss, det er menn som har fridd, og mamma irriterer seg over at jeg ikke sier ja, forteller Aisha til NRK. Hun vil vente til hun finner den rette, «en å få kjemi med».
For Aishas del begynte giftepresset tidlig.
– Det første frieriet kom da jeg var 18, fra en jeg er i slekt med. Jeg husker jeg reagerte veldig på det, jeg sa: «Hallo, jeg er bare et barn, jeg vil ikke gifte meg!».
Inngifte er ifølge Medisinsk fødselsregister fortsatt vanlig blant norskpakistanere. Halvparten som gifter seg er i slekt, 35 prosent er søskenbarn.
Aishas foreldre aksepterte at hun sa nei den gangen, men nå som hun er over 30 maser alle. Mora Rubina gifta seg da hun var 16. Hun er bekymret for datteren, som er dobbelt så gammel og ugift. Rubina planlegger europeisk gifteklubb for å finne en partner til datteren.
– Det er et stort problem for unge muslimer å finne en partner som de passer sammen med. For det er ikke bare jenta og gutten som skal gifte seg, det er hele slekta! ler Aisha.
Få å velge blant
Å hente ektefelle i foreldrenes opprinnelsesland Pakistan var populært blant norskpakistanere tidligere. Men siden toppåret i 2003, da det kom 135 hentebruder og brudgommer til Norge er trenden dalende. I 2010 kom det 81.
Når færre norskpakistanere ønsker å hente ektefelle i Pakistan må flere velge partner blant de som er vokst opp i Norge. Og i Norge er det ikke så mange å velge mellom. Ifølge Statistisk sentralbyrå var det 64 single norskpakistanske kvinner mellom 31 og 35 år i fjor, tallet for jevngamle single norskpakistanske menn var 115.
Kravene som stilles fra familien gjør det ikke enkelt å finne en framtidig kone eller mann: Partneren må være muslim, han eller hun bør også være av pakistansk herkomst, og vedkommende skal tilhøre samme klan eller kaste. Et tilleggskrav kan være at en mann skal ha høyere utdannelse enn kvinnen. Med tanke på at det er langt mer populært blant norskpakistanske kvinner å ta høyere utdanning enn blant norskpakistanske menn kan det bli vanskelig å finne en partner, dersom en skal ta hensyn til disse kravene.
Møt Mohsin, Aisha og flere voksne, ugifte norskpakistanere i radiodokumentaren «Hamsafar – jakten på en livspartner med mamma på slep» på NRK P2 lørdag kl.10.03 og søndag kl.21.03.
