Vanlig med språklige feil i film

– Fæsk, sier Jon Øigarden som Arnold Nilsen i «Halvbroren».

Det har fått flere til å se rødt, og på sosiale medier var det mange som påpekte at ingen nordlendinger sier fæsk, men fesk, om fisk.

Også sørlendingen Agnes Kittelsens forsøk på oslodialekt får gjennomgå.

• Les også: La om dialekten for «Halvbroren»
• Se «Halvbroren» her

– Bagateller

Språkforsker og professor emeritus Arne Torp er ikke enig kritikken som har kommet etter premieren, og mener det dreier seg om bagateller.

– Jeg synes det er mest tull den kritikken «Halvbroren» har fått. Diskusjonen går blant annet på at Agnes Kittelsen ikke snakker bra nok østlandsk, og at Jon Øigardens nordnorske dialekt ikke er korrekt. Som sørlending synes jeg Agnes Kittelsen, som også er sørlending, høres helt fin ut som oslojente, sier Torp.

Jon Øigardens forsøk på nordnorsk Røst-dialekt synes Torp er mer enn bra nok, selv med de feilene som har blitt påpekt.

– Man må jo ta i betraktning at han faktisk ikke er nordlending, men han illuderer veldig godt det å være nordlending for oss som ikke er nordlendinger.

Han mener at begge skuespillerne gjør en god jobb med å fremstille karakteren de spiller, og at kritikerne overdriver.

– Jeg synes kritikerne skyter langt over mål og bommer, sier han.

• Les også: Se hvordan de tar Oslo 50 år tilbake i tid

Svensketrøndersk

Det er ikke første gang det dukker opp interessante vrier på dialekter. I 1989 kom filmen «Landstrykere», basert på Knut Hamsuns bok med samme navn.

Der er handlingen lagt til Nordland, og de fleste snakker lokal dialekt. Rollefiguren Lovise Margrete derimot er trønder, og hun spilles av svenske Marika Lagercrantz. Det var det ikke alle som lot seg imponere over.

– Skal man skape realisme må det selvsagt høre realistisk ut. Skrekkeksemplet på liksomtrønder er Marika Lagercrantz i Hamsun-filmen «Landstrykere». Hennes forsøk på fosendialekt (med Rita Westvik som konsulent) er den snåleste miksen av æ-er og å-er jeg noen gang har hørt, skrev journalist Terje Eidsvaag i Adressa i 2006.

• Les også: – Trønderdialekt brukes for å vise raringer på TV
• Les også: Færre snakker dialekt, men den lever i popmusikken

Som gebrokken engelsk

Det er slettes ikke uvanlig at skuespillere må legge om dialekten når de spiller enkelte roller, både i Norge og i utlandet. Det finnes utallige eksempler på britiske skuespillere som legger over til amerikansk og vice versa, og mange norske skuespillere på både skjerm og scene har måttet endre på morsmålet.

Noen ganger skjer det også logiske brister hvor rollefigurene rett og slett har feil språk.

I den norske filmen «Hamsun» fra 1996, spiller svenske Max von Sydow rollen som Knut Hamsun, og danske Ghita Nørby spiller kona Marie. De snakker sine morsmål i filmen, selv om både Knut og Marie Hamsun var norske.

– Ja, jeg husker godt Hamsun, og det var ikke språkrealisme, sier Torp om filmen.

Han sammenligner mangelen på språkrealisme med amerikanske filmer der utenlandske rollefigurer snakker gebrokken engelsk med aksent fra eget språk.

– Det er helt borti natta. De burde heller snakket rent amerikansk, men de som ser på disse filmene tror kanskje folk snakker sånn i andre land, sier Torp.

Geografiske feil

Også når skuespillere snakker den vanlige dialekten sin på film, kan det ende med heftige debatter.

Da det i 2006 ble kjent at Gunnar Staalesens romanfigur Varg Veum skulle på lerretet, ble det furore fordi han skulle snakke østlandsdialekt og ikke bergensk.

Bergens Tidende meldte om leserstorm da det ble kjent at oslomannen Trond Espen Seim skulle spille Varg Veum.

Språkforsker Torp er enig i at det ikke var helt heldig at Varg Veum ble østlending, siden ingenting tilsier at han skal være det i romanene.

– Akkurat Varg Veum synes jeg burde vært bergenser siden boken er skrevet av en bergenser, og handlingen er lagt til Bergen, sier han.

Geografiske feil forekommer titt og ofte, og Sara Johnsens film «Uskyld» fra 2012, vises to brødre som er vokst opp i Sverige og på Østlandet. Da er det lite naturlig at den ene broren snakker svensk, mens den andre snakker Stavanger-dialekt.

I slike situasjoner mener Torp at filmskapere bør se seg som etter andre skuespillere.

Går an å bli for pirkete

Når det gjelder tolkning av dialekter, mener Torp vi kan bli for pirkete.

– Skal det bli helt genuint, må vedkommende som spiller en rolle være fra stedet dialekten kommer fra. Men skuespillere kan jo også legge seg litt i selen for å lære seg den dialekten de skal fremstille, og mange av de gode til å plukke opp, sier han.

Han velger å ikke la seg irritere over slike feil, og sier at vi har stor verdi i den fulle friheten vi har til å snakke som vil i Norge.

– De fleste snakker jo litt feil uansett, så jeg synes folk skal få ha språket sitt i fred.

• Les også: Er ikke redd for språklig forfall
• Les også: Her er ordene vi sliter med