Hopp til innhold

Trolig ingen kafeer og butikker i nytt regjeringskvartal

Det er stor frykt for at det nye regjeringskvartalet skal bli dødt og folketomt. Nå innrømmer Statsbygg at tilbudet til publikum blir begrenset.

Kafé i nye Regjeringskvartalet - 2

FORTAUSKAFÉ: Stoler og bord, men hvor skal kaffen og rundstykkene serveres fra?

Foto: Statsbygg

Det nye regjeringskvartalet blir kalt Norges største byggeprosjekt noen sinne. Prislappen er det ennå ingen som kjenner.

«Det er svært viktig for Regjeringen at Regjeringskvartalet skal være åpent, trygt og inviterende. Dette står ikke i motsetning til krav om sikkerhet, slik mange synes tro», skrev kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i fjor.

Nå er det mange som spør seg om dette virkelig stemmer.

I intervju med NRK innrømmer Statsbygg at fremtidens regjeringskvartal ikke vil ha stort å tilby folk som ikke jobber der – på tross av at området ligger i hjertet av hovedstaden:

– Det vil være begrenset hvor mange tilbud det vil være til publikum innenfor dette området. Det kommer vi ikke vekk fra, sier prosjektdirektør for det nye regjeringskvartalet i Statsbygg, Knut Jørgensen.

Knut Jørgensen i Statsbygg

PROSJEKTDIREKTØREN: Knut Jørgensen i Statsbygg.

Foto: Petter Sommer / NRK

Scenarioet Statsbygg frykter, er at noen skal plassere eksplosiver i lokaler som har kontorer over.

– Vi tror ikke vi får til å etablere butikker og restauranter i samme bygg som det er departementslokaler, selv om vi holder muligheten åpen.

– De som skal inn i departementsbyggene må gjennom en sikkerhetskontroll, og det er ikke rett fram å få til for en butikk eller restaurant, sier Jørgensen.

– Vi skal også leve

Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen (Ap)

SKEPTISK: Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen (Ap) mener regjeringskvartalet må ha tilbud til publikum.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Det er viktig at det nye regjeringskvartalet ikke blir et sted man bare spaserer gjennom, men at det skjer ting der, sier byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen (Ap).

– Men hva med hensynet til sikkerheten?

– Det er viktig at det er stort fokus på sikkerhet med den hendelsen vi har hatt og de store utfordringene verden står overfor i dag, men vi skal jo også leve.

Saken fortsetter under bildet.

Regjeringskvartalet med og uten kafé

BORTE: I den siste videoen Statsbygg har laget, er kafeen i Grubbegata erstattet med gress.

Foto: Statsbygg

Folketomt og utrygt på kveldstid?

Regjeringskvartalet skal være arbeidsplassen til 5700 byråkrater når det etter planen skal stå ferdig i 2023-25.

En av de store utfordringene Statsbygg må løse, er hvordan området skal fylles med folk – også på kveldstid.

– Det vil jo være sykkeltraseer og gangveier som forhåpentligvis vil medføre at det er mennesker der, men hovedtyngden av aktivitet vil jo være på dagtid, sier Jørgensen i Statsbygg.

– Men hvis det ikke finnes tilbud i regjeringskvartalet som tiltrekker seg mennesker på kveldstid, kan vel stedet oppleves som utrygt?

– Dette vil være et område der det trolig vil være synlig vakt døgnet rundt. Sånn sett tror vi at dette blir oppfattet som et relativt trygt område.

«En trussel mot bylivet»

Både bystyret i Oslo, byrådet, riksantikvaren, byantikvaren og foreningen Byfolk frykter at regjeringskvartalet skal bli dødt og folketomt.

Det viser de mange kritiske høringsuttalelsene til Statsbyggs forslag til ny reguleringsplan:

«Trusselen mot det gode bylivet er overhengende», skriver byantikvaren.

«Sikkerhetsregimet slik det er planlagt kan gi uheldige konsekvenser for næringslivet og bylivet i området», skriver Oslo bystyre i sitt vedtak.

«En vurdering av hvordan sikkerhetsplaner kan få konsekvenser for byliv og bruk av historiske bygg mangler», skriver Riksantikvaren.

«Sikkerhetstiltak fremstår som en trussel mot eksisterende byliv, og plasseringen av ytre perimetersikring (en sikkerhetssone på 75 meter som sperrer for biler, journ. anm.) gjør det vanskelig å opprettholde driften i viktige handels- og kulturgater», skriver foreningen Byfolk.

«Broforbindelser mellom bebyggelsen bør unngås i sin helhet, av hensyn til byliv så vel som kulturminner. Det er ønskelig at ansatte skal benytte seg av gatenettet heller enn å bevege seg mellom bygningene innendørs, trukket tilbake fra det offentlige liv på bygulvet.», skriver byrådet i Oslo.

I denne videoen kan du se hvordan Statsbygg ser for seg det nye regjeringskvartalet:

Innholdet som lå her kan ikke vises.

Kulturstrøm

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Ifølge kildene til TMZ fikk Frehley en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden. Fallet førte også til at han innstilte en planlagt turné.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB
  • – Meir nedtona, meir angst

    Kor roleg, tilslørt og plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre nedstemt og trist?

    På «How Did I Wind Up Here?» tøyar Spellemannprisen-vinnande Jouska (30) grensene for kor mykje skjør angst sjangeren toler, og lagar eit nydeleg album i prosessen, skriv NRK P3s kritikar Sofie Martesdatter Granberg.

    Albumet blir gitt ut 17. oktober.

    en person som sitter på gulvet ved siden av en gitar
    Terningkast 5 Musikk

    «Kor plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre trist?»

    ANMELDELSE: «How Did I Wind Up Here?» av Jouska

  • Hederspris til P4-profil

    Bjørn Faarlund (61) er tildelt Prix Norges hederspris for 2025. Det er den høyeste utmerkelsen i norsk radio- og podkastbransje.

    Faarlund har vært programleder for P4s Radiofrokost i 25 år, og var før det en profilert nærradiostjerne i Radio 1 Oslo.

    – Årets hederspris går til en programleder som har vært en fast følgesvenn for det norske folk gjennom flere tiår - en ekte venn i øret, skriver juryen i sin begrunnelse.

    Prisen ble delt ut under åpningen av bransjekonferansen Lyddager.