Hopp til innhold

Slik vil Statsbygg bygge nytt regjeringskvartal

Høyere Høyblokk og senket bilvei, konsentrert bebyggelse og begrenset høyde: Dette er hovedtrekkene i planen for nytt regjeringskvartal.

Jan Tore Sanner og Knut Jørgensen

ETT STEG VIDERE: Kommunalminister Jan Tore Sanner og Statsbygg-direktør Knut Jørgensen la fredag frem forslaget til reguleringsplan for regjeringskvartalet. Nå skal forslaget ut på høring.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Veien frem mot nytt regjeringskvartal i Oslo har vært lang og omstendelig.

Fredag tok prosessen ett steg videre, da Statsbygg presenterte sitt forslag til reguleringsplan for området.

​ – Vi tar nå arbeidet med nytt regjeringskvartal inn i en ny fase, og forslaget som nå ligger på bordet, ivaretar de mål vi har satt, sier kommunalminister Jan Tore Sanner (H) til NRK.

Satser tett og lavt

Dette er hovedtrekkene i Statsbyggs forslag:

  • Det nye regjeringskvartalet bygges konsentrert på et begrenset område og i moderat høyde.
  • Det meste av den nye bebyggelsen legges mellom Grubbegata og Møllergata.
  • De to øverste etasjene i Høyblokka foreslås revet, og fire nye etasjer foreslås bygget på. Høyblokka forblir den høyeste bygningen i kvartalet.
  • Et nybygg føres opp nord for dagens Høyblokk.
  • Hele området holdes åpent for fotgjengere og syklister, men biltrafikken blir begrenset.
  • Den innerste ringveien i Oslo, Ring 1, senkes. En ny park anlegges på toppen.
  • Sikringssonen rundt kvartalet utvides.

Høyblokka forblir høyest

Fra før var det kjent at regjeringen ønsket å rive de to øverste etasjene av Høyblokka, og erstatte dem med fire nye. Den nye Høyblokka blir 68 meter høy, mot dagens 56 meter.

Flere av de tidligere skissene til nytt regjeringskvartal har lagt opp til å bygge i høyden, men Statsbyggs plan legger opp til at den nye Høyblokka fortsatt skal ruve over resten av kvartalet.

– Høyblokka har siden den ble oppført i 1958 symbolisert den utøvende statsmakten i Norge. Jeg er glad vi ivaretar kvalitetene til Høyblokka og at bygget igjen blir regjeringskvartalets midtpunkt og regjeringens møteplass, uttaler Sanner.

Den karakteristiske Y-blokka foreslås som ventet revet, til tross for at flere, blant dem riksantikvar Jørn Holme, har tatt til orde for å omgjøre beslutningen.

Begrenser konkurransen til norske statsborgere

På pressekonferansen kunngjorde Statsbygg også hvordan arkitektkonkurransen for det nye kvartalet skal foregå.

Arkitekter og ingeniører vil måtte gå sammen i grupper for å levere løsningsforslag, og alle som vil delta må kvalifisere seg på forhånd.

I tillegg vil vinnerne måtte sikkerhetsklareres av norske myndigheter. Dermed vil det bli vanskelig for utenlandske firmaer å delta i konkurransen.

– I praksis betyr det at du må være norsk statsborger eller ha sterk tilknytning til Norge, forteller Statsbyggs prosjektdirektør Knut Jørgensen til NRK.

Fortsatt langt igjen

Det nye regjeringskvartalet skal etter planen huse alle departementene minus Forsvarsdepartementet når det er ventet å stå ferdig en gang mellom 2023 og 2025.

Forslaget til reguleringsplan skal nå ut på høring frem til 31. oktober. Den endelige reguleringsplanen for nytt regjeringskvartal er ventet å være klar i løpet av 2016 eller tidlig i 2017.

Forslaget blir også presentert i en egen fast utstilling i 22. juli-senteret fra og med fredag.

Skisse over nytt regjeringskvartal

PLANEN KLAR: Fredag la Statsbygg frem forslaget til reguleringsplan for det nye regjeringskvartalet. Skissen viser området sett vestfra, og synliggjør hvordan nybyggene er tenkt plassert i forhold til de eksisterende bygningene.

Foto: Nordic Office of Architecture / Statsbygg

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober