Storslått og vakkert punktum

Det var forventninger i lufta da Magne, Morten og Pål tok turen innom Lerkendal lørdag. Under bandets aller siste turné forventet fansen et spektakulært show og en hitparade.

• a-ha i Bergen: Slik skal det gjøres!
• Les også: «Best of a-ha» selger stort
• Les også: Valgte bort USA
  
• Les også: A-ha er rørt over norsk respons

De som på forhånd hadde fulgt med, ville vite hvilke låter de ville få under konserten på Lerkendal. De har nemlig spilt det samme settet av låter under de to konsertene de har gjort i Oslo og Bergen. Og det var også denne rekken av låter som ble spilt i fotballens svart-hvite høyborg.

Lar låtene stå for seg sjøl

En arena a-ha til en viss grad klarte å gjøre til sin egen hjemmebane lørdag. Men bare til en viss grad, for a-ha har aldri hatt der store folkeligheten eller sjarmen på scenen, som gjør at de drar folkemengden med seg. Sånn sett står låtmaterialet for seg sjøl, men det gjør det også støtt og godt.

• Les mer: Alt om a-ha!

Når det er sagt har Trøndelag trolig aldri sett en mer profesjonelt gjennomført konsert, teknisk sett. Den sceneriggen og den gjennomføringen av arrangementet som vi fikk se lørdag var det svært lite å utsette på. Dette er et band som vet hvordan en arenakonsert skal gjennomføres.

Stemmen holdt

Også var det stemmen til Morten Harket, da. Den har til tider sviktet ham, som da turnéen nylig var i Sør-Amerika. Men til tross for at frostrøyken stod ut av munnen var stemmen der, akkurat som den skulle, denne noe kjølige september-kvelden.

Spesielt imponerte han under «Summer moved on», som ble et vokalt høydepunkt.

Alt i alt ble det en svulstig og vakker kveld som vil gå inn i historien som en vakker avskjed til Norges største popband gjennom tidene.

Og til tross for at bandet ikke har den store kommunikasjonen med publikum gjennom sine konserter klarte Magne Furuholmen å få med seg folkemengden på å vinke vakkert på «Manhatan Skyline» sin «Wave goodbye»-linje og fin allsang på «Hunting high and low».

Unødvendig

Det eneste jeg har å utsette på konserten var et akkustisk sett av låter midt i konserten. Dette virker noe unødvendig, all den tid bandet aldri har gitt ut noe slikt på plate. Det virker heller som en stor bremsekloss akkurat idet konserten virkelig hadde begynt å ta fart.

Det samme gjelder for de 10-15 minuttene med intromusikk.

I løpet av 21 låter er det bare to som ikke har vært relativt store hiter enten her hjemme og/eller i andre land. Likevel passet «We're Looking for the Whales» og «(Seemingly) Nonstop July» godt inn I den halvannen time lange konserten.

Alt i alt ble det et verdig trøndersk punktum på en stor popkarriere.

Dette spilte a-ha på Lerkendal Stadion 4. september:

1. «The Sun Always Shines On TV»
2. «Move to Memphis»
3. «The Blood That Moves the Body»
4.«Scoundrel Days»
5. «Stay On These Roads»
6. «Manhattan Skyline»
7. «Hunting High And Low»
8. The Bandstand
9. «We're Looking for the Whales '»
10. «Butterfly, Butterfly (The Last Hurrah)»
11. «(Seemingly) Nonstop July»
12. «Crying in the Rain»
13. «Minor Earth Major Sky»
14. «Forever Not Yours»
15. «Summer Moved On»
16. «I've Been Losing You»
17. «Foot Of The Mountain»

Ekstra:

18. «Cry Wolf»
19. «Analogue»
20. «The Living Daylights»

Ekstra 2:

21.«Take on Me»