Hopp til innhold

– Humor er sterkt undervurdert

Komiker og forfatter Terje Torkildsen har funnet noe av formelen for å nå notorisk dårlige lesere. – Jeg tror humor er veldig undervurdert.

Terje Torkildsen

Forfatter og humorist Terje Torkildsen tok på seg det tilsynelatende umulige prosjektet det var å skrive en vellykket ungdomsbok - for de som ikke vil lese bøker. Nå har han fått UPrisen to ganger for sine bøker for ungdom.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Hvorfor er tragedie en finkultur, og komedie ikke, undrer Terje Torkildsen.

– Vi har lett for å glemme at det er nettopp humor som er det beste grepet for å få folk til å lese. Det er flere grunner til at det har blitt slik, mener stand up-komiker, norsk-lektor og dobbelt UPris-vinner Terje Torkildsen.

Som lærer oppdaget han at de aller fleste av elevene ikke leste romaner. Noen hadde faktisk aldri bladd i noe annet enn en skolebok. Det fikk han inn på besettelsen om å skrive en bok som bok-hatende ungdom simpelthen ville hive seg over. Det klarte han.

Lyttet til de unge

– Det første jeg gjorde var å prøve å nullstille meg selv fullstendig, med tanke på hvordan en roman skal være, hvis jeg skal nå noen som aldri før har lest en roman. Da måtte jeg på en måte avlære meg selv en del, og prøve å finne ut hvordan romanen egentlig er – i sin aller enkleste form.

Hemmeligheten for å lykkes, var å lytte til hva de unge selv syntes om det han skrev. De ønsket blant annet mer sex og action, og mindre av for eksempel skildring av steder. Men forlaget som fikk Torkildsens ferdigskrevne manus, var av en helt annen oppfatning.

Marki Marco, Terje Torkildsen

– Jeg har vunnet UPrisen to ganger, og det er jeg stolt av sier Torkildsen – forfatteren av «Marki Marco»

Foto: Samlaget

– Forlaget etterlyste mer utfyllende og utdypende skildringer, særlig av følelsene til hovedpersonen. Det var for mye sex, og om damedraget til hovedpersonen. Teksten var generelt for lett.

– Jeg satt med andre ord i en klemme. Jeg kunne ta hensyn til kommentarene fra konsulentene, men da ville jeg samtidig la være å ta i hensyn til responsen fra elevene. Det kunne jeg ikke gjøre. Det ville vært dårlig gjort. Dessuten i strid med intensjonen min.

Han gjorde noen endringer, uten at det gikk på akkord med det elevene hadde sagt. «Marki Marco» ble utgitt, og året etter vant han UPrisvinner, i 2009. Torkildsen er den eneste forfatteren som har vunnet ungdommens egen litteraturpris to ganger. Han vant også i 2012 for «Dystopia III».

Gir oppskrift på vellykket roman

Torkildsen holdt foredrag på litteraturfestivalen på Lillehammer om hvordan en forfatter kan få folk som hater bøker, til å lese. Det er fullt mulig, mener han.

Torkildsens oppskrift på en vellykket ungdomsroman:

  • Unngå for mye skildringer. Mange av elevene mine var allergiske mot skildringer.
  • Det trenger ikke å være originalt. En person som aldri har lest romaner, kjenner heller ingen klisjèer fra før. Alt oppleves som nytt.
  • Bruk bare banning i teksten, ikke på bokomslaget
  • Bruk humor
  • Historien må være god. Temaet er ikke det viktigste.
  • Ingen voksne karakterer hører hjemme i en ungdomsbok.
  • Tenk først og fremst på de som du vil skal lese boken.

– Viktigst å få dem til å lese

Terje Torkildsen

– Noen må få dem på kroken. Jeg skriver for de som ikke vil lese. Det er faktisk utgangspunktet for hele mitt forfatterskap, sier Terje Torkildsen. Han ser på unge gutter som hater bøker, som en utfordring for seg selv som forfatter.

Foto: Hilde Bruvik / NRK

Torkildsen foretrekker å bruke begrepet retorisk kvalitet, framfor begrepet litterær kvalitet, om sine bøker.

– Med det mener jeg at teksten har en egen evne til å kommunisere med leseren. Hva er for eksempel godt språk i en ungdomsroman? Er dette det samme som i et poetisk språk? Responsen jeg fikk fra elevene viste noe helt annet, sier forfatteren.

Men et sted går grensen for hva Torkildsen vil overføre direkte fra de unges språk. Når det gjelder selve bokomslaget – tittelen på boken – bør forfattere unngå bannord. Nylig nektet et skolebibliotek å stille ut en bok, fordi den inneholdt bannord på forsiden. Skolen hadde nemlig en kampanje gående, for å få bukt med all banningen blant elevene.

– Jeg tror ikke det er klokt å ha banning i titler. Jeg ser ellers på banning som et litterært virkemiddel, som alle andre språklige virkemidler. Opplever du situasjoner som er tilstrekkelig dramatisk, så banner alle. For meg er det en måte å vise forskjeller på karakterene. Det at noen banner mye, mens andre banner ingenting, er en måte å vise at folk snakker forskjellig. Jeg bruker mye dialog i mine bøker, og da er dette viktig, sier Torkildsen.

– Handler om å utvide horisonten

Terje Torkildsen tror romanen kan gi fordypning og innlevelse, som ingen andre medier eller kunstarter kan gi. Derfor har han et sterkt ønske om at unge gutter spesielt, skal lese romaner. Det er ikke det samme å lese mange korte artikler på Internett. De som ikke vil lese romaner, forstår ikke sitt eget beste, mener hen.

– Det handler også om å utvide horisonten og få mer forståelse for ting som ellers er veldig vanskelig å forstå. Det å kunne sette seg inn i andre menneskers perspektiver og forstå deres situasjon, tror jeg skjønnlitteraturen – særlig romanen – har store fortrinn.

Torkildsen mener det er viktig at prisen finnes, fordi den er viktig og annerledes. De bøkene som vinner UPrisen , vinner sjelden andre priser.

– Det er påfallende mangel på samsvar mellom hvem som får UPrisen, og for eksempel Brageprisen og Kulturdepartementets priser til barn og unge.

Men det er likevel ikke et problem at de samme bøkene stort sett konkurrerer om ulike priser, mener forfatteren.

– Vi voksne må kunne tilby begge dele. Vi glemmer litt lett at de fleste unge, spesielt guttene, leser ikke veldig mye. Det er en viktig grunn til at vi har ungdomslitteraturen, sier Terje Torkildsen.

Hør: Debatt i Kulturhuset i P2 om tabuer i ungdomslitteraturen. I Panelet: Ingelin Røssland, Linn T. Sunne og Terje Torkildsen. Programleder: Anne Cathrine Straume:

Kulturstrøm