Hopp til innhold

Slik kan Venstre krympe regjeringskvartalet

I snart fire år har politikerne planlagt et kompakt Regjeringskvartal. Planene har kostet 274 millioner kroner. Nå vil Venstre snu opp ned på planene.

Langdalens fotomontasje

Arkitekturprofessor Erik Langdalen har tegnet et forslag hvor de høye bygningene er lavere.

Foto: Fotomontasje av Erik Langdalen basert på tegninger fra Team Urbis/Statsbygg

I den nye regjeringsplattformen har Venstre fått igjennom at man skal vurdere en trinnvis og nedskalert utbygging av det nye regjeringskvartalet.

Det betyr at Utenriksdepartementet kan bli værende på Victoria Terrasse, samt at man kan fortsette å bruke bygningen omtalt som R5 i Akersgata. Resultatet er at den svært omtalte Y-blokka med Picasso-malerier kan bli stående, samt at de nye kontorbygningene som skal bygges kan bli lavere.

Med andre ord så kan området rundt Høyblokka bli mindre kompakt, og vinnerforslaget til hvordan det nye Regjeringsforslaget kan bli forkastet.

– De tre partiene er enige om å gjennomgå og se på ulike alternativer for hvordan man kan nedskalere det forslaget som ligger der, samt hvordan utbyggingen kan være bedre tilpasset for Oslo sentrum, forklarer Ola Elvestuen i Venstre.

Lang kamp

Siden mai 2014 har de fleste politikere vært enige om å samle alle departementene med unntak av Forsvarsdepartementet til et nytt og kompakt Regjeringskvartal. Til nå har Statsbygg brukt 274 millioner kroner på å planlegge hvordan det vil se ut, får NRK opplyst i dag.

Men Venstre med Ola Elvestuen i bresjen har hele tiden vært en sterk pådriver for å redde Y-blokka. På sin egen facebook-side i september skrev han at «det vil være et enormt feilgrep for Oslo å rive dette helt unike bygget i norsk og internasjonal sammenheng»

Til sammen har Statsbygg brukt nærmere 5.8 milliarder kroner på opprydningsarbeid, sikkerhetstiltak og erstatningslokaler for departementene som holdt til i området. Nå venter de på mer penger for å kunne rive Y-blokka slik de har planlagt siden 2014. De pengene sier Venstres Ola Elvestuen at ikke kommer før regjeringen har bestemt seg.

– Regjeringen må nå ta sine vurderinger før man går videre. Og da må vi ha en framdrift i den prosessen slik at det har en reell betydning for framtiden i dette prosjektet, sier Elvestuen.

Langdalens fotomontasje

De hvite toppene er etasjer Erik Langdalen mener kan kuttes i bygningene som skal huse flere av departementene i fremtiden. Han ønsker også å enten bevare Y-blokka, eller bruke området som park.

Foto: Fotomontasje av Erik Langdalen basert på tegninger fra Team Urbis/Statsbygg

Vil rive

Men etter at denne saken ble publisert tirsdag formiddag kontakter kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) NRK for å presisere at den omtalte Y-blokken med kunst fra Picasso på veggen skal rives:

– Regjeringsplattformen viser til pågående vurderinger om byggingen av det nye regjeringskvartalet skal fordeles over flere år. Vi vurderer også om det kan være aktuelt å fortsatt bruke regjeringsbygget R5. Jeløyaplattformen rokker imidlertid ikke ved regjeringens beslutning om å ta vare på kunsten, men rive Y-blokken. Den rokker heller ikke ved regjeringens mål om å samle alle departementene - bortsett fra Forsvarsdepartementet - i det nye regjeringskvartalet, sier Sanner.

- Bevare folks behov

Dermed er det noe uklart hva som vil skje med den svært omtalte og omdiskuterte Y-blokka ved siden av Høyblokka midt i Oslo sentrum. Arkitektprofessor Erik Langdalen ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo har spekulert over hvordan regjeringskvartalet vil se ut dersom Utenriksdepartementet blir liggende mellom Slottet og Akershus Festning.

– Å beholde Utenriksdepartementet der det står i dag vil gi byens befolkning vesentlige gevinster. Man kan da redusere høyden på Regjeringskvartalet, gi mer plass til byens befolkning og bevare blant annet Y-blokka, forklarer Langdalen.

Han forklarer at Høyblokka kan bli to etasjer lavere mens de andre kontorbygningene kan bli en etasje lavere ved et slikt valg. Langdalen sier det kan bli flere løsninger for Y-blokka:

– Man kan frigjøre den fra strenge sikkerhetskrav og åpne for offentlige funksjoner, for eksempel til et fremtidig formidlingssenter og 22.julisenter, sier Langdalen.

Langdalens beregninger viser samtidig at det i tillegg er mulig å redusere alle bygningene med opptil tre eller fire etasjer dersom man også velger å beholde bygningen omtalt som R5 i Akersgata. Men dette vil legge strenge sikkerhetskrav på større deler av byen, noe som etter Langdalens mening ikke er så positivt.

– Har du vurdert om disse løsningene blir billigere?

– Det er klart at her kan det være noe å spare. Det er et komplisert spørsmål, men i prinsippet kan gjenbruk bli rimeligere, svarer Langdalen.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)