Dyrk din egen mat

– Det er magi i å få jord under neglene og følge planter når de vokser. Vi får en helt annen respekt for maten rundt oss, sier Thomas Horne.

Han er redaktør for boka «Balkongbønder», en av vårens bøker som handler om å dyrke sine egne spiselige vekster.

Forfatteren har på trass dyrket epletrær på balkongen, bare for å bevise at det går an. Første året høstet han to epler, sesongen etter ble det 12. I år håper han på det dobbelte.

Thomas Horne, som også har skrevet «Kunsten å ikke kaste mat», har denne gangen laget bok i samarbeid med bybonden i Oslo, Andreas Capjon.

Her kan du se de to hjemmedyrkerne vise hva du kan så ute allerede nå. Du får også tips til hvordan du enkelt lager god jord:

1. Takterassen

Her dyrkes det: Plommer, kirsebær og blåbær, melon og agurk, tomater, sukkererter og squash.

Dyrkerens tips: Poteter og gulrøtter gror fint oppi spann.

– Vårsola i vinduskarmen er starten på hagesesongen for alle frø i jorda, sier takterrassedyrker Veslemøy Lode.

Hennes stalltips for utålmodige folk er å legge frøene i en boks med vætet dopapir, med lokk og gjerne et mørkt sted. Etter noen dager begynner de å spire. Slik får hun testa om frøene funker og startfasen får en skikkelig kickstart.

– Jeg fant ringblomstfrø fra blomster jeg selvdyrka i fjor i en av lekekasserne til ungene. Jeg var spent på om det var liv i dem, men de spirer, gitt!

Hun synes det er fint å la ungene være med på plantingen. De passer på spirene og er med på å sette dem ut.

Det er lurt å jobbe ordentlig med jorda fra i fjor når kuldegradene gir seg om natta, er et tips fra Veslemøy. Den må gjødsles i god tid før spireplantene fra vinduskarmen settes ut.

– Så gjerne fine planter som naturlig gjødsel: Ringblomst, honningurt og solsikke!

Veslemøy har urter på balkongen, i nærheten av kjøkkenet. Resten gror på takterrassen. Målet er å bli selvforsynt med alt som er oppi sommersalaten.

2. Vinduskarmen

Her dyrkes: Chili til dryss, hotte sauser og søte sauser, gryteretter, fylte med godsaker, snacks med dipp, dessert.

Dyrkerens tips: Start med en mild «Fish Pepper», en middels sterk «Peruvian Purple» og en sterk «Habanero Lemon», så har du så du greier deg! Dette er veldig fine planter også.

– Jeg er nok i overkant glade i å bruke chili i mat, sier Lars Moen, forfatter av boka «Chilibønder i byen».

– De sterke chilitypene, fra habanero og oppover, er ypperlige til å lage saus av. Sterk saus kan brukes på alt og vi bruker det på alt. De milde typene er ofte kjøttfulle og mer aromatiske, som er glimrende i gryteretter.

– Chili passer også til dessert. Varm sjokolade med krem kan toppes med et lite chilidryss. Eller du kan lage søte sauser av frukt og bær med chili til topping på iskremen eller eplekaka. Mulighetene er mange!

Næringsfattig jord er det som trengs når man sår chili. Så-pottene kan godt settes på badegulvet, frøene spirer på 18 grader. Chiliplanten trenger mye lys, så når den begynner å spire, må den plasseres i den lyseste vinduskarmen, i næringsrik jord.

Chiliplanten er selvpollinerende, så etterhvert som det kommer blomster holder det å riste forsiktig i planten for at prosessen settes i gang. Hvis de første 8–10 blomstene knipes av, stimuleres planten til å vokse og produsere enda flere blomster, som kan bli til frukt.

3. Kjøkkenhagen

Her dyrkes det: Blant annet uvanlige varianter av vanlige grønnsaker.

Dyrkerens tips: Om du ønsker et stort utvalg, gå til nettbutikkene. Og ikke kast gamle frø, de kan holde i mange år når de oppbevares mørkt og tørt.

– Den ser ut som en flygende UFO. Både blomsten og frukten kan spises – rå, stekt eller grilla, sier sier arkitekt og hageblogger Anne Holter-Hovind, som kjøkkenhageblogger på Moseplassen.

– Det er gøy å få fram en squash som er annerledes enn den i butikken, og den smaker bedre, . Hun har også skrevet boken «Fuglefryd. Hvordan skape kvitrende hager og balkonger».

«Custard White» er en av hennes grønnsaksfavoritter. Denne squashen kan startes inne i begynnelsen av mai, en måned før den skal ut. Både bed og i krukker egner seg, bare vær obs på at den er sulten og tørst. Den får buskfasong og blir en kompakt plante som holder seg på ett sted.

Squash har hunn- og hannblomster, og befruktes av humle. Du trenger bare en hannblomst om gangen, spis resten! Høst alltid squash før den er helt moden, det er da den er best, men vil du ha frø så kan du ofre en frukt og la den bli overmoden.

– Hage er ikke et travelt pliktløp, det er en opplevelse, sier Anne.

– Det viktigste for meg er å drive med planter for gledens skyld og være nysgjerrig på nye opplevelser i kjøkkenhagen med lave skuldre.

• Les mer på Mosebloggen på Instagram og Facebook.

4. Parsellhagen

Her dyrkes det: Frukt og grønnsaker på 24 kvm jord

Dyrkerens tips: Gjødsle mer enn du tror.

– Hvis kålfluene kommer, sprer det seg lett og kan ødelegge hele avlingen, da ergrer vi oss. Når forsommeren er varm blir jordbærene gode, det gleder vi oss over, sier parsellhagedyrker Gro Engen Igeltjørn.

Hun og kona dyrker rabarbra, urter, stikkelsbær, solbær og rips hvert år. Ellers veksler de på poteter og jordskokk, solsikker og gresskar. Blåbærene har de ikke fått til enda, de tar noen år før de setter seg og begynner å gi avling.

– Vi pleier å plante litt av alt slik at vi er sikret at noe blir vellykket, sier Gro.

– Det er positivt for sønnen vår, tenkte vi. Derfor begynte vi med parsellen.

– Han er fire år nå, og er med å jobbe med trillebåren. Han får se at noe gror opp av jorda, som han kan plukke og spise.

Parsellhagene på Landås i Bergen er en del av den gamle hagen til prestegården, som de låner av nabolagsbevegelsen Bærekraftige liv. Her har unge og eldre fra forskjellige land hver sin flekk, som de leier for en årlig symbolsk pris. I mai må alle parsellene være i gang og to ganger i året er det felles dugnad, ellers ordner hver og en sine kjøkkenhage for seg.

5. Jordet

Her dyrkes det: Reddik, salat og krydderurter, jordbær og en hel del grønnsaker. Potet og jordskokk hentes opp i slutten av sesongen. Og favoritt-krydderet anisisop, som blir god te.

Dyrkerens tips: Ikke gap over for mye. Velg planter som er lette å få til og planter som du liker å spise. Klassiske nybegynner-suksesser er sukkerter, salat, jordbær og krydderurter.

– Jeg spurte om jeg kunne få en plass på et jorde. Nå dyrker jeg mat gjennom hele sesongen, sier Petter Øyn.

Mini-småbrukeren dyrker på 90 kvm på Voll gård som driver Kompetansesentere for urban dyrking i Trondheim.

– Jeg driver med samplanting, da hjelper plantene hverandre til å skremme bort sykdommer og det blir mindre ugress. Jeg lar for eksempel sukkerertene klatre oppover stenglene på jordskokken, da slipper jeg å binde dem opp også.

– Jeg liker å eksperimenterer med nye ting som ikke finnes i butikken. Bondebønner er godt. Havrerot også, det engelske navnet oyster root beskriver smaken bedre. Det finnes mange spenennde rotgrønnsaker, som kan ligne gulrot, men smaker helt annerledes.

Petter har en forkjærlighet for løk, også. Prærieløk, takløk, pipeløk, ramsløk, som kan høstes lenge etter at den vanlige sesongen er over.

6. Lekeplasshagen

Her dyrkes det: Grønnkål fra juni til mars.

Dyrkerens tips: Blomstene som kommer når den overvintrer, er delikatesser! Hvis du ikke spiser alle, kan du få tusen frø fra én plante.

– Gu´ så gøy det er å dyrke grønnkål, og så mye det blir ut av det! Du kan ha en stående, og før du har spist det du kutta av, har det vokst ut nytt, sier Margunn Ueland, som driver Margunns kjøkkenhage.

Den tidligere journalisten har blitt bybonde på heltid. Hun dyrker grønnkål og mange andre grønnsaker både i egen hage og på det som tidligere var en overgrodd lekeplass. Grønnkål er lilla eller grønn, har krusete eller glatte blader, og kan være russisk, nordisk, afrikansk, shetlandsk eller italiensk.

– Det er magi, en liten spire blir en svær plante som du kan hente inn bøttevis av mat fra. Og grønnkål er noe av det sunneste du kan spise. Jeg liker de gode, gamle grønnsakssortene, denne lever gjennom vinteren også. Den smaker best nyhøsta fra jord.

– Jorden er det viktigste! Og god jord kan du lage sjøl, av avall som løv, avkapp fra hagen eller kompostert mat.

– Fingrene i jorda er det beste middelet mot høye skuldre og hode som spinner. Når jeg jobber i hagen, er jeg stressfiksa på en-to-tre.

Se video fra lekeplassen Margunn gjorde om til kjøkkenhage.

7. Skoghagen

Her dyrkes det: 2000 spiselige vekster på to mål. Blant annet valnøtt- og hasseltrær, frukt og bærbusker, urter, forskjellige slags løk, ville spiselige vekster som skvallerkål og nesle, spiselige prydplanter som hosta, storklokke, dagliljer, strandkål, prydstrandkål, stjernemelde, kattost, strutsevinge og rosaløvetann.

Dyrkerens tips: Sett en bøtte over løvetann og udo, da blekner plantene og de får en mildere smak.

Stephen Barstow er veldig glad i sin aller største grønnsak; udoen. Aralia cordata som den heter på fagspråket, kan bli 3-4 meter høy. Den er i ginseng-familien er næringsrik, gir gode avlinger og er hardfør.

– I år er denne planten 17 år gammel, forteller han.

– Men det er ingenting mot kongen av grønnsakene her: Strandkålen er 36 år i år!

Stephen leder foreningen Kunnskap og vern av nytteplanter i Norge (KVANN) og sier at han har samlemani.

– Jeg samler på spiselige vekster, gjennom årene har det vokst 6-7000 vekster her. Jeg er glad i natur, det er fint å ha skog rundt huset, sier.

Han har dyrket på naturtomta si i Malvik i 35 år. Nå har den blitt en skogshage, med flerårige vekster som kan gi mat i flere generasjoner. Det forteller han mer om i boken sin «Around the World in 80 plants»,

Udo, eller Aralia cordata, brukes mye i Japan. Der serveres den kraftige grønnsaken ofte til tempura, altså fritert mat.

– Fra hage til bord på 15-20 minutter, det kan vi jo kalle fast slow food, sier permakultur-gartneren.

Mange advarte ham mot dyrking så langt nord, men erfaringen hans er at det er et veldig bra sted på jorden å få fram spiselige vekster.

– Det går helt fint å dyrke i matskog, vi trenger ikke et åpent og solfylt jorde for å få fram nyttevekster, sier han.

– En slik dyrkingsmetode er best for klimaet fordi matskogen binder mye karbon og er veldig produktiv. Denne måten å dyrke på bruker minimalt med energi og vann og er lett å gjøre økologisk.

Stephen var inntil i fjor havbølgeforsker, nå er han gjesteforsker på fleråringe grønnsaker på Ringve botaniske hage, som er en del av NTNU Vitenskapsmuseet. Han er ofte på reise rundt i verden for å dele erfaringer med miljøvennlig matproduksjon.