Hopp til innhold

Salong av Goksøyr & Martens

”Salong” var morsom og absurd, og veldig godt gjennomført av teatrets folk. Men det var mer av en aha-opplevelse enn en stor opplevelse.

Birgitte Larsen og Ågot Senstad i stykket Salong

Birgitte Larsen som servitøren og Ågot Senstad som vertinnen i stykket 'Salong' som hadde urpremiere på Torshovteatret i Oslo 17. januar.

Foto: Holm,Morten / SCANPIX

Men beskrivelsen av virkelighetens huskonserter var reell nok for meg. Ågot Senstad og Christian Greger Strøm var kveldens vertskap. Og Ingeborg Christophersen holdt en glimrende konsert på forskjellige typer blokkfløyter.

Ågot Senstad ga humoren gode poeng ved sin gjennomført dannede vertinnerolle. I beige silkekjole over sorte bukser og høyhælte lakksko med gullkanter, tok hun smilende imot oss, sammen med sin mann, og geleidet oss gjennom den type hvitmalte dobbeltdører som vi finner i bedre hjem.

Glimt av privatliv

De som satt forrest ble tilbudt glass med eksklusiv eplemost av familiens kokk (Rolf Arly Lund), og en caterer-servitør (Birgitte Larsen) bød på noe å tygge på. Andre roller er for eksempel vertinnens lett alkoholiserte venninne, Anna, som ankom med blomster, vin og en klem, virkningsfullt fremstilt av Liv Bernhoft Osa. Og vertinnens monomane far, diskret spilt av Per Frisch. Han må vi alle vente på. Han er ute og prøver sine nye lengdeløpsskøyter. Små glimt fra familiens private liv blir altså delt med oss både før og underveis i konserten. Alt er vel og godt til idyllen plutselig blir brudt.

Subtil kritikk

Den begavede, og internasjonalt kjente kvinneduoen Toril Goksøyr og Camilla Martens har i mange år beveget seg ubesværet i rommet mellom kunst, performance og teater i verkene sine. Med tema som for eksempel diskriminering og fattigdom. De tar ofte for seg en bit av virkeligheten som de fremhever på en slik måte at det fungerer som subtil kritikk. I forestillingen ”Salong” på Torshovteatret, er det besteborgerligheten de behandler. De viser oss hvordan borgerskapets selvfornøyde formalisme skaper en beskyttende mur mot den ubehagelige virkeligheten utenfor de hvitmalte dobbeltdørene.

Ingeborg Christophersen

Fløytist Ingeborg Christophersen og noen av hennes mange blokkfløyter.

Foto: Gisle Bjorneby

Realisme i teatersalen

Det som ga troverdighet til situasjonen de skapte for oss i teaterrommet, var Ingeborg Christophersens konsert på en rekke blokkfløyter. Hun gjennomførte den på profesjonell og humoristisk måte, og imponerte stort i den teatrale situasjonen. Hun og hennes realistiske konsert var en betingelse for at denne leken med virkeligheten skulle bli så vellykket som den ble.

Research

I sitt forarbeid har Goksøyr&Martens gjort en rekke besøk på huskonserter i kultiverte hjem av en viss standard. Og de har intervjuet unge og gamle menn (fra 7-70 år). Nærheten til virkelighetens verden var absolutt der – i et lite skikt av befolkningen. Og selv om de selv har hevdet at det ikke er klassekritikk de bedriver, var det nettopp den øvre middelklassen som ble målskiven for duoens satire.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober