Salong av Goksøyr & Martens

Men beskrivelsen av virkelighetens huskonserter var reell nok for meg. Ågot Senstad og Christian Greger Strøm var kveldens vertskap. Og Ingeborg Christophersen holdt en glimrende konsert på forskjellige typer blokkfløyter.

Ågot Senstad ga humoren gode poeng ved sin gjennomført dannede vertinnerolle. I beige silkekjole over sorte bukser og høyhælte lakksko med gullkanter, tok hun smilende imot oss, sammen med sin mann, og geleidet oss gjennom den type hvitmalte dobbeltdører som vi finner i bedre hjem.

Glimt av privatliv

De som satt forrest ble tilbudt glass med eksklusiv eplemost av familiens kokk (Rolf Arly Lund), og en caterer-servitør (Birgitte Larsen) bød på noe å tygge på. Andre roller er for eksempel vertinnens lett alkoholiserte venninne, Anna, som ankom med blomster, vin og en klem, virkningsfullt fremstilt av Liv Bernhoft Osa. Og vertinnens monomane far, diskret spilt av Per Frisch. Han må vi alle vente på. Han er ute og prøver sine nye lengdeløpsskøyter. Små glimt fra familiens private liv blir altså delt med oss både før og underveis i konserten. Alt er vel og godt til idyllen plutselig blir brudt.

Subtil kritikk

Den begavede, og internasjonalt kjente kvinneduoen Toril Goksøyr og Camilla Martens har i mange år beveget seg ubesværet i rommet mellom kunst, performance og teater i verkene sine. Med tema som for eksempel diskriminering og fattigdom. De tar ofte for seg en bit av virkeligheten som de fremhever på en slik måte at det fungerer som subtil kritikk. I forestillingen ”Salong” på Torshovteatret, er det besteborgerligheten de behandler. De viser oss hvordan borgerskapets selvfornøyde formalisme skaper en beskyttende mur mot den ubehagelige virkeligheten utenfor de hvitmalte dobbeltdørene.

Realisme i teatersalen

Det som ga troverdighet til situasjonen de skapte for oss i teaterrommet, var Ingeborg Christophersens konsert på en rekke blokkfløyter. Hun gjennomførte den på profesjonell og humoristisk måte, og imponerte stort i den teatrale situasjonen. Hun og hennes realistiske konsert var en betingelse for at denne leken med virkeligheten skulle bli så vellykket som den ble.

Research

I sitt forarbeid har Goksøyr&Martens gjort en rekke besøk på huskonserter i kultiverte hjem av en viss standard. Og de har intervjuet unge og gamle menn (fra 7-70 år). Nærheten til virkelighetens verden var absolutt der – i et lite skikt av befolkningen. Og selv om de selv har hevdet at det ikke er klassekritikk de bedriver, var det nettopp den øvre middelklassen som ble målskiven for duoens satire.