Hopp til innhold

Disse partiene bruker mest på valgkamp i sosiale medier

Stortingspartiene bruker millioner på sosiale medier i valgkampen. Arbeiderpartiet og Høyre bruker mest og har flest annonser.

Slik er stortingspartienes markedsføring på sosiale medier

Sosiale medier har gjort valgkampen digital. Stortingspartiene bruker millioner på annonser hos blant annet Facebook og Instagram.

Illustrasjon: Skjermdump Facebook / NRK

Annonsering i sosiale medier er blitt en essensiell del av valgkampen. Muligheter til å målrette annonser basert på alder, kjønn, bosted, utdanning, interesser og sivilstatus, har gitt partiene en unik mulighet til å nå akkurat deg.

NRK har spurt alle stortingspartiene om hvor mye de bruker på sosiale medier i valgkampen. Dette er svarene vi fikk:

  • Arbeiderpartiet: Valgkampbudsjett på 18 millioner kroner for budsjettåret. Bruker rundt åtte millioner kroner på annonsering. Dette inkluderer også ting som dyr utendørsannonsering.
  • Høyre: Totalt valgkampbudsjett på 20 millioner. To millioner av disse går til digitale medier.

  • SV: 430.000 kroner på sosiale medier på nasjonalt nivå. Har ikke oversikt regionalt. Valgkampbudsjett på 4,1 millioner.

  • Senterpartiet: 150.000 kroner på sosiale medier nasjonalt. Har ikke oversikt på fylkesnivå, men påpeker at det totale beløpet er betydelig større.

  • KrF: Valgkampbudsjett på 2,6 millioner, som inkluderer markedsføring og kampanjer. Det aller meste av annonsekronene brukes i sosiale medier.

  • Venstre: Bruker 20 prosent av annonsebudsjettet på sosiale medier, men vil ikke oppgi størrelsen på annonsebudsjettet.

  • Frp: 7,5 millioner i valgkampbudsjett. Vil ikke gi detaljer, men påpeker at sosiale medier står for en «vesentlig del».

  • Rødt: Mellom 100-150.000 kroner nasjonalt. Ikke oversikt lokalt, men sier beløpet er minimalt i regionene.

  • MDG: 1,6 millioner kroner i markedsføringsbudsjett.

Arbeiderpartiet og Høyre er dermed partiene som bruker mest ressurser og penger på å forvandle likerklikk og delinger til stemmesedler. Rødt og Senterpartiet er de to partiene på andre enden av skalaen.

Slik bruker Facebook dataene fra annonsene

Hver gang du liker eller kommenterer et av partienes politiske innlegg, gir du fra deg informasjon til Facebook.

– Hva gjør Facebook med denne informasjonen overfor partiene og andre tredjeparter?

– Det lages ingen politisk profil av deg, det er ikke hensikten. Det fungerer på samme måte som våre andre algoritmer, som prøver å levere relevant informasjon til deg. Følger du enkelte sider, får du mer info fra dem, sier Janne Elvelid, ansvarlig for samfunnskontakt i Facebook Norge.

Janne Elvelid i Facebook Norge

Ansvarlig for samfunnskontakt, Janne Elvelid i Facebook Norge benekter at Facebook er blitt en aktør i valgkampen.

Foto: Andreas Eklund / Facebook Norge

Facebook har de siste årene fått mye kritikk for å formidle falske nyheter, og ble blant annet anklaget for å ha påvirket det amerikanske presidentvalget i 2016.

Nå har selskapet laget en oversikt over alle politiske annonser på Facebook og Instagram i sitt nye annonsebibliotek, som er åpent for alle brukere.

Biblioteket viser et anslag på hvor mye annonsene koster, og hvor mange brukere som har sett dem. Man kan også se hvilke aldersgrupper, kjønn og geografiske målgrupper annonsene er rettet mot. Facebook har også innført merking av politiske innlegg.

Elvelid avviser at mengden politisk annonsering på plattformen, eller selskapets egen økte innsats rundt dette, gjør Facebook til en aktør i valgkampen.

– Nei. Vi ser ikke oss selv som det, og det burde heller ikke andre gjøre. Vi tror dette vil gjøre valgkampen mer transparent enn noensinne. Brukerne våre skal kunne vite når et innlegg er betalt av et politisk parti, sier han.

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre

Erna Solberg og Jonas Gahr Støre leder Norges to største partier – også på sosiale medier.

Foto: IDA YASIN ANDERSEN,NRK / AUDUN BRAASTAD, NTB SCANPIX

Bruker millioner

NRKbeta har gjort en omfattende gjennomgang av hvordan de politiske partiene bruker Facebook for å vinne velgere.

De anslår at norske partier har brukt et sted mellom 1,8 og 6,9 millioner kroner på Facebook- og Instagram-annonser i tidsrommet 25. juni – 1. september. Tallene er basert på de nedre og øvre grensene i Facebooks prisanslag for annonsene.

Annonsebiblioteket til Arbeiderpartiet

Slik ser annonsebiblioteket til Arbeiderpartiet ut.

Foto: Skjermdump / Facebook

Dette skal ha gitt partiene mellom 23 og 72 millioner annonsevisninger, skriver NRKbeta, som påpeker at tallene er konservative.

Dette er partiene som har publisert flest annonser gjennom sin hovedkonto på Facebook i valgkampen, ifølge annonsebiblioteket:

  1. Arbeiderpartiet: 630 (fra 28. juni)
  2. Høyre: 590 (fra 27. juni)
  3. Frp: 420 (fra 1. august)
  4. MDG: 120 (fra 9. august)
  5. SV: 76 (fra 27. august)
  6. Venstre: 58 (fra 19. august)
  7. Senterpartiet: 38 (fra 7. august)
  8. KrF: 35 (fra 7. august)
  9. Rødt: 27 (fra 30. juli)

Tallene er tatt fra partienes hovedkontoer på Facebook i perioden, og inkluderer ikke kommune og fylkeslag. Annonsenes størrelse og varighet varierer.

Annonsebibliotek - Høyre

Slik kan du bli i annonsebiblioteket til Høyre.

Foto: Skjermdump / Facebook

Kulturstrøm

  • Céline Dion gjør comeback i OLs åpningsseremoni

    Arrangørene av sommer-OL i Paris bekreftet fredag at den canadiske artisten Céline Dion skal opptre under åpningsseremonien.

    Arrangørene har tidligere hintet om at den internasjonale popdronningen skulle opptre, men først fredag kveld ble det offisielt bekreftet, melder CNN.

    Céline Dion slutter seg dermed til Lady Gaga og den fransk-maliske artisten Aya Nakamura på scenen. Hun forventes å synge «L'Hymne à L'amour» – en hyllest til den franske legenden Edith Piaf.

    55-åringen måtte tidligere i år avlyse sin verdensturné fordi hun er rammet av sykdommen «stiff person syndrome», en svært sjelden, nevrologisk sykdom.

    Opptredenen i Paris er Dions første siden hun fikk diagnosen.

    (©NTB)

    Celine Dion begins world tour in her hometown
    Foto: ALICE CHICHE / AFP
  • Sendes på hemmelig oppdrag

    – Regissør Guy Ritchie er tydelig inspirert av klassiske «men-on-a-mission»-filmer. (...) Hans «The Ministry of Ungentlemanly Warfare» er løst basert på sanne figurer og hendelser under andre verdenskrig, men Ritchie behandler historien som en enkel machofantasi med tvilsom logikk og glimt i øyet, skriver filmkritiker Birger Vestmo.