Hopp til innhold

Skuta som vant over polarisen – til slutt

– Jeg tror båtbygger Christian Jensen ville vært fornøyd. At vraket av «Maud» kommer hjem i såpass bra stand, beviser at hun aldri tapte for isen, sier Øivind Ellefsen i Vollen historielag.

Maud i Aasiaat

Roald Amundsen og båtbyggeren Christian Jensen ville vært enige: «Maud» sto løpet og klarte jobben sin.

Foto: Truls A. Antonsen/NRK

Båtbyggeren Chrsitian Jensen, som døde i 1949, var en mann med yrkesstolthet.

Christian Jensen, båtbygger

Christian Jensen var båtbyggeren som bygget polarskuta «Maud». I sommer kommer hun tilbake til Vollen i Asker, der båtbyggeriet lå.

Foto: Oslo Museum

– Han la all sin flid og omtanke i den skuta, og den klarte seg veldig godt i isen. Det var et godt sted å bo, og jeg tror på det grunnlaget at han var veldig godt fornøyd med «Maud», sier Øivind Ellefsen, Jensen-ekspert i Vollen historielag.

Hva gjorde skuta unik?

– «Maud» var 120 fot lang og 40 fot bred, så den var en kort og ganske brei skute. Den var ikke noen god seiler, for den hadde veldig liten kjøl, så den rullet fælt. Den er bygd etter sirkelprinsippet, som de kalte det den gangen. Og det betyr at isen skrudde den opp, i stedet for å presse den ned, forteller Øivind Ellefsen.

Øivind Ellefsen, Vollen historielag

Øivind Ellefsen i Vollen historielag mener at når «Maud» har klart seg såpass bra etter 85 år under isen, så har hun fullført oppdraget.

Foto: Truls A. Antonsen / NRK

Bare en gang var den i nærheten av å bli skrudd ned, og grunnen var at den hadde frosset fast i isen på den ene langsiden og var i ferd med å gå rundt, før den endelig løsnet.

– Så den gjorde jobben sin, sier Ellefsen. Han gleder seg til å ta den i øyesyn.

Førti mann i arbeid

Ett år tok det fra båtbyggeren tok kontakt med Roald Amundsen, til skuta ble sjøsatt. Da hadde førti mann gjort jobben.

Stumfilm fra 1916. Polarskuta "Maud" sjøsettes i Vollen i Asker

«Maud» ble sjøsatt fra Vollen i 1917, selv om det er ligger under 1916 i NRKs arkiver. Roald Amundsen døpte skuta med en isklump.

Det var med vemod båtbyggeren så båten seile ut Christianiafjorden.

En dag i juni seilte «Maud» ut fjorden, bred, traust og trygg. Men da man ikke lenger kunne se skipet var det vanskelig å holde tilbake følelsen av at det ikke ville komme tilbake. Det kom aldri tilbake, men det er godt å vite at skipet aldri tapte mot polarisen.

Båtbygger Christian Jensen

Men nå er «Maud» på vei hjem. Hun er i gang med sin siste seilas, og når hun når Vollen har hun fullført en jordomseiling.

Ruten «Maud» er slept Grønland-Canada-Norge

Her er ruta polarskuta har tilbakelagt.

Hun blir den siste av Norges tre polarskuter som kommer hjem. De andre to er «Fram» og «Gjøa»

Viktig for ung nasjon

– «Maud» har betydning som en viktig del av vår polarhistorie. Historien om Roald Amundsen og de andre dristige ekspedisjonene, var utrolig viktig for etableringen av Norge som nasjon, sier Hanna Geiran. Hun er avdelingsdirektør hos Riksantikvaren.

Hanna Kosonen Geiran, avd.dir. Riksantikvaren

Avdelingsdirektør Hanna Geiran har ansvaret for polare kulturminner hos Riksantikvaren

Roald Amundsen drømte om å la seg og skipet fryse fast i den arktiske isen og drive med strømmen over Nordpolen. Slik gikk det ikke, hun sank i Nordøstpassasjen og ble liggende under vann i Cambridge Bay i Canada i 85 år.

Det er sju år siden Tandberg Eiendom besluttet å finansiere prosjektet «Maud returns home». De ville forsøke å heve «Maud» og bringe henne hjem. Kunstneren Jan Wanggaard ble prosjektleder.

– Det kjennes svimlende og fint, sa Wanggaard da slepet startet tidligere i sommer.

Vollen i Asker og båtbygger Christian Jensens hjemstad

Her ble polarskuta «Maud» bygget, og hit er hun på vei. Båtbygger Christian Jensen holdt til i tettstedet Vollen i Asker.

Foto: Truls A. Antonsen / NRK

18. august kommer «Maud», etter planen, inn Oslofjorden og hjem.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober