Hopp til innhold

Skuta som vant over polarisen – til slutt

– Jeg tror båtbygger Christian Jensen ville vært fornøyd. At vraket av «Maud» kommer hjem i såpass bra stand, beviser at hun aldri tapte for isen, sier Øivind Ellefsen i Vollen historielag.

Maud i Aasiaat

Roald Amundsen og båtbyggeren Christian Jensen ville vært enige: «Maud» sto løpet og klarte jobben sin.

Foto: Truls A. Antonsen/NRK

Båtbyggeren Chrsitian Jensen, som døde i 1949, var en mann med yrkesstolthet.

Christian Jensen, båtbygger

Christian Jensen var båtbyggeren som bygget polarskuta «Maud». I sommer kommer hun tilbake til Vollen i Asker, der båtbyggeriet lå.

Foto: Oslo Museum

– Han la all sin flid og omtanke i den skuta, og den klarte seg veldig godt i isen. Det var et godt sted å bo, og jeg tror på det grunnlaget at han var veldig godt fornøyd med «Maud», sier Øivind Ellefsen, Jensen-ekspert i Vollen historielag.

Hva gjorde skuta unik?

– «Maud» var 120 fot lang og 40 fot bred, så den var en kort og ganske brei skute. Den var ikke noen god seiler, for den hadde veldig liten kjøl, så den rullet fælt. Den er bygd etter sirkelprinsippet, som de kalte det den gangen. Og det betyr at isen skrudde den opp, i stedet for å presse den ned, forteller Øivind Ellefsen.

Øivind Ellefsen, Vollen historielag

Øivind Ellefsen i Vollen historielag mener at når «Maud» har klart seg såpass bra etter 85 år under isen, så har hun fullført oppdraget.

Foto: Truls A. Antonsen / NRK

Bare en gang var den i nærheten av å bli skrudd ned, og grunnen var at den hadde frosset fast i isen på den ene langsiden og var i ferd med å gå rundt, før den endelig løsnet.

– Så den gjorde jobben sin, sier Ellefsen. Han gleder seg til å ta den i øyesyn.

Førti mann i arbeid

Ett år tok det fra båtbyggeren tok kontakt med Roald Amundsen, til skuta ble sjøsatt. Da hadde førti mann gjort jobben.

Stumfilm fra 1916. Polarskuta "Maud" sjøsettes i Vollen i Asker

«Maud» ble sjøsatt fra Vollen i 1917, selv om det er ligger under 1916 i NRKs arkiver. Roald Amundsen døpte skuta med en isklump.

Det var med vemod båtbyggeren så båten seile ut Christianiafjorden.

En dag i juni seilte «Maud» ut fjorden, bred, traust og trygg. Men da man ikke lenger kunne se skipet var det vanskelig å holde tilbake følelsen av at det ikke ville komme tilbake. Det kom aldri tilbake, men det er godt å vite at skipet aldri tapte mot polarisen.

Båtbygger Christian Jensen

Men nå er «Maud» på vei hjem. Hun er i gang med sin siste seilas, og når hun når Vollen har hun fullført en jordomseiling.

Ruten «Maud» er slept Grønland-Canada-Norge

Her er ruta polarskuta har tilbakelagt.

Hun blir den siste av Norges tre polarskuter som kommer hjem. De andre to er «Fram» og «Gjøa»

Viktig for ung nasjon

– «Maud» har betydning som en viktig del av vår polarhistorie. Historien om Roald Amundsen og de andre dristige ekspedisjonene, var utrolig viktig for etableringen av Norge som nasjon, sier Hanna Geiran. Hun er avdelingsdirektør hos Riksantikvaren.

Hanna Kosonen Geiran, avd.dir. Riksantikvaren

Avdelingsdirektør Hanna Geiran har ansvaret for polare kulturminner hos Riksantikvaren

Roald Amundsen drømte om å la seg og skipet fryse fast i den arktiske isen og drive med strømmen over Nordpolen. Slik gikk det ikke, hun sank i Nordøstpassasjen og ble liggende under vann i Cambridge Bay i Canada i 85 år.

Det er sju år siden Tandberg Eiendom besluttet å finansiere prosjektet «Maud returns home». De ville forsøke å heve «Maud» og bringe henne hjem. Kunstneren Jan Wanggaard ble prosjektleder.

– Det kjennes svimlende og fint, sa Wanggaard da slepet startet tidligere i sommer.

Vollen i Asker og båtbygger Christian Jensens hjemstad

Her ble polarskuta «Maud» bygget, og hit er hun på vei. Båtbygger Christian Jensen holdt til i tettstedet Vollen i Asker.

Foto: Truls A. Antonsen / NRK

18. august kommer «Maud», etter planen, inn Oslofjorden og hjem.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB