Vil ha «krisehjelp» til platebransjen

– Det er opplagt at mange av våre medlemmer trenger kapital. Hvis ikke går de konkurs eller må avvikle, sier styreleder i FONO Larry Bringsjord til NRK.no.

Fono organiserer om lag 130 norske plateselskap, og roper nå varsko over det som skjer i platebransjen.

Med inntoget av strømmetjenester som Wimp og Spotify er den økonomiske situasjonen nemlig dramatisk endret.

Etter flere år med fall i inntekter, tjener de store selskapene nok en gang gode penger.

Samtidig er situasjonen for de små selskapene stadig mer kritisk, etter hvert som mer av omsetningen flyttes over til digitale plattformer.

– Mange små og mellomstore selskaper tjener ikke noe særlig penger på strømming. Når de ikke har en stor katalog med eldre musikk, og heller ikke tjener penger på CDer, så er det ganske krise for mange av dem, sier Bringsjord.

Tall fra bransjeorganisasjonen Ifpi viser at strømming og nedlasting allerede står for opp mot 67 prosent av det totale salget, og utviklingen ser ut til å fortsette i raskt tempo.

Norges største plateselskap, Universal Music, sa til NRK.no tidligere i år at de regner med at digitalsalget vil stå for 85 prosent av deres inntekter i 2013.

• Les også: Streaming er størst

– Svak økonomi

Nå tar flere aktører til orde for at staten må komme på banen med omstillingsmidler, slik at de mindre selskapene kan komme i takt med den teknologiske utviklingen.

– Mange selskap sliter med svak økonomi. De trenger støtteordninger som gjør det mulig å satse på ny kvalitetsmusikk, samtidig som de kan drive bærekraftig, sier Arnfinn Bjerkestrand.

Bjerkestrand er medlem av Kulturrådet og styreleder i Fond for utøvende kunstnere.

Dermed er han med på å dele ut mange av de tilskuddene staten gir til platebransjen.

Årlig deles det ut 22 millioner kroner i publiseringsstøtte gjennom Kulturrådet, 7,5 millioner kroner gjennom Fond for lyd og bilde og 11,5 millioner kroner gjennom Fond for utøvende kunstnere.

Disse pengene går i hovedsak til enkeltutgivelser og -prosjekter.

Ønsker næringsbasert støtte

Bjerkestrand opplever at støtteordningene han er med på å dele ut gir begrenset langsiktighet for bransjen.

– De små norske selskapene har stadig mindre kapital å investere i nye artister. Vi gir også støtte til nye artister og til førstegangsutgivelser, men plateselskapene mangler langsiktighet til å kunne satse selv, sier Bjerkestrand.

Han mener platebransjen trenger nye støtteordninger sånn at den i mindre grad blir avhengig av å søke midler til enkeltugivelser.

– Vi trenger næringsbasert støtte som går til langsiktig næringsutvikling. Teknologiutviklingen har gått veldig raskt de siste årene, og mange plateselskap henger etter. Vi må ta grep sånn at platebransjen kommer i takt med utviklingen, sier Bjerkestrand.

• Les også: Platebransjen: Festen er over, det er IKKE kake igjen

Tør ikke satse

Ett av de norske plateselskapene som har slitt i flere år er Kirkelig Kulturverksted.

Det mellomstore plateselskapet med artister som Kari Bremnes og Sigvart Dagsland i stallen tjener nesten ikke penger på strømming.

– Hvis man ikke produserer for hitsegmentet eller har en gigantisk katalog, tjener man så godt som null. Inntektene våre fra strømming vil kanskje kunne finansiere en halv stilling i en hybel med mobiltelefon, men man kan ikke produsere noe på det, sier daglig leder Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted.

Hans selskap har valgt å kutte ut strømming av den nye musikken de gir ut.

• Les også: Norsk plateselskap kutter strømming

Slik situasjonen er nå, er plateselskapet nødt til å ha utgivelsene sine fullfinansiert gjennom støtteordningene før de tør å gi dem ut.

Det mener Hillestad går ut over kreativiteten.

– Tidligere tjente man penger på utgivelser selv om de bare nådde ut til en begrenset del av markedet. Da kunne vi selv satse på ting vi trodde ville treffe. Nå er man enten nødt til å lage «mainstream» musikk, eller søke støtte. Dermed blir det i praksis fondene som bestemmer hvilke artister det blir satset på, sier han.

Må omstrukturere

Hillestad er enig med Bjerkestrand i at bransjen trenger mer langsiktig støtte for å kunne stå på egne ben.

Tilskuddene de får i dag går kun til enkeltutgivelser, og er dermed lite egnet til å sikre driften.

– Staten må hjelpe bransjen med omstrukturering. Uten det er det stor fare for at vi ikke kan drive videre, sier han.

• Les også: – Musikkbransjen i fritt fall

Og ifølge Larry Bringsjord i bransjeorganisasjonen FONO er Kirkelig Kulturverksted langt ifra de eneste som kan forsvinne.

– All musikk som ikke er en «superhit» lider i dag. Det gjelder alle former for musikk: folkemusikk, jazz, samtidsmusikk, klassisk, pop og rock, sier han.

Bringsjord mener at mye av bredden står i fare for å forsvinne, og at musikkmiljøet kan komme til å miste mange viktige plateselskap og dyktige folk.

– Nede for telling

Tall NRK har hentet inn, viser at 21 selskap innenfor musikkbransjen har gått konkurs siden 2010.

Ifølge Bringsjord er antall konkurser foreløpig lavt, men han mener plateselskapene allerede har begynt å tilpasse seg den nye virkeligheten ved å si opp folk, ha færre debutanter og færre utgivelser.

– Det er mange plateselskap som går i minus, og det gjelder først og fremst norske plateselskap som gir ut norsk musikk, sier FONO-styrelederen.

Bringsjord er tydelig på at de trenger omstillingsmidler for å ruste seg for framtiden.

– Mange plateselskap ligger nede for telling. De trenger støtteordninger hvor staten kan gå inn med kapital til investeringer og til å drifte selskapene, gjerne etter samme modell som Innovasjon Norge, sier han.

Ingen hjelpepakke på vei

På nyåret kommer regjeringen med sin nye handlingsplan for kultur og næring.

Handlingsplanen tar for seg hele kulturfeltet og hvilke næringspolitiske virkemidler som kan brukes til å skape vekst.

De som håper på at handlingsplanen kan inneholde spesiell hjelp til platebransjen, må dempe forventningene, slår statssekretær Kjersti Stenseng i Kulturdepartementet fast:

– Det kommer ingen egen støtteordning for platebransjen, sier hun.

Statssekretæren understreker at regjeringen bidrar til å opprettholde produksjonen i platebransjen ved dele ut 22 millioner kroner i publiseringsstøtte til musikkutgivelser årlig.

– Denne er økt med to millioner kroner det siste året, sier Stenseng.

Men det er altså ikke snakk om å gi støtte som går til omstilling, drift eller investeringer i platebransjen.

– Platebransjen er en kommersiell bransje som må tilpasse seg vilkårene i markedet, som nå er under endring. De må selv ta tak i den utfordringen, konstaterer Stenseng.

• Les også: For første gang på flere år peker pilene oppover for musikkbransjen
• Les også: 30 år med CD-platens vekst og fall