De siste årene har sviktende platesalg, utfordringer knyttet til piratkopiering og desperat jakt etter nye inntektskilder preget platebransjen i Norge.
Men nå har situasjonen brått endret seg, og optimismen er tilbake.
Regnskapene fra plategiganter som Universal Music i Norge og Sony Music Norway viser en tydelig positiv utvikling i bransjen.
Ifølge Dagens Næringsliv fikk Universal et resultat før skatt på 35,1 millioner kroner i 2011, noe som er høyere enn tilsvarende tall for noe annet år siden 2002.
Musikkviter Audun Molde.
Foto: Privat– Inntektene på innspilt musikk går opp igjen etter 11–12 år med konstant fall. Det er en gledelig nyhet, sier Audun Molde som er faglig leder for populærmusikkstudiet på NISS og underviser om musikkbransjen på BI til NRK.no.
Dramatisk økning
Tall fra bransjeorganet IFPI viser at det totale musikksalget i første halvår i år var på 21 prosent mer enn i samme periode i fjor.
– Hovedårsaken er at andelen streaming øker dramatisk i Norge. Skandinavia er i verdenstoppen når det gjelder digital musikk, og omtrent halvparten av inntektene til musikkbransjen i Norge kommer nå fra streaming, sier Molde.
Brorparten av streaminginntektene kommer fra tjenestene Wimp og Spotify.
- Les også: Streaming er størst
Samtidig som streamingtallene øker, er salget av fysisk musikk fortsatt i fritt fall. I første halvår i år sank plateselskapenes inntekter herfra med 11 prosent sammenliknet med fjoråret.
Omveltningene får store konsekvenser for hele bransjen.
Der plateselskapene tidligere fikk store inntekter for hver plate de solgte rett etter lansering, får de nå kun noen øre hver gang låtene spilles
– Det er en helt ny økonomisk virkelighet for platebransjen. Tidligere kunne man tjene inn en plateinnspilling i løpet av et par måneder, mens det nå kan ta opp mot 20 år.
– Inntjeningen er blitt langsommere, men den varer mye lengre. Samtidig er den selvfølgelig også langt mer risikofylt og usikker enn før, sier Audun Molde.
De store tjener mest
Musikkviteren påpeker at selv om de store plateselskapene tjener mer, er det ikke sikkert at enkeltartister får større inntekter.
– Det pågår nå en viktig diskusjon om hvor stor andel av streaminginntektene som skal tilfalle artister og rettighetshavere, understreker han.
Foreløpig er det også slik at overgangen til streaming har fått størst positivt utslag for de store multinasjonale musikkonsernene.
Disse selskapene har omfangsrike musikkataloger som går langt tilbake i tid. Dermed tjener de noen øre hver gang folk børster støv av gamle klassikere.
– Folk vil gjerne høre på 60-, 70-, og 80-tallsmusikk. For små selskaper som kun skal tjene penger på ny musikk er situasjonen vanskeligere. Det gjør det mer utfordrende for nye band å etablere seg, sier Molde.
- Les også:
- Les også:
