Hopp til innhold

– Klarner øynene og trekker slim ut av hjernen

Det var ikke grenser for hva man trodde snus kunne utrette i gamle dager, lenge før det ble vanlig å putte en pris under leppa. Nå har snusen fått en egen bok.

Snus

AVHENGIG: Snusens historie har havnet mellom to permer og der kommer det frem en del fakta som for de fleste er ukjent.

Foto: Poppe / SCANPIX

For første gang er det skrevet en bok om snus her i landet. Og det er ikke en bok om hvor skadelig snus er, men en bok om historien, rusen og nytelsen.

Kur mot hodepine

Forfatteren bak «Lykkens pris», Kjetil Bergman Olsson, legger ikke skjul på at han har vært en storsnuser selv, men ble fascinert da han begynte å lese om snusens opprinnelse.

– Jeg hadde lyst til å vite mer om snusen som et nytelsesmiddel, og kom over mye spennende og ukjent materiale, forteller han.

Kjetil Bergman Olsson

INTERESSERT: Kjetil Bergman Olsson har snust selv og ble interessert i å finne mer ut om historien bak.

Foto: Juritzen forlag

I et dypdykk i historien har han funnet fakta, historie, og hva snus egentlig består av. Ikke minst har han tatt for seg hvorfor vil blir så avhengige.

– Jeg har også sett nærmere på hvordan, og ikke minst hvorfor, vi mennesker begynte å snuse, samt hele historien om snus. Helt fra Christofer Columbus oppdaget tobakken, fram til våre tiders pent innpakkede og hippe porsjonssnus, forteller han.

På øya Hispaniola, nåværende Haiti, i Vestindia, kom europeere for første gang i kontakt med tobakk da Christofer Columbus og hans menn gikk i land på øya i 1492. Spanske og portugisiske sjømenn tok med seg planten hjem til Europa på 1500-tallet, og legene i Lisboa begynte blant annet å bruke den til medisinske formål.

Blant annet kom han over fakta om Pavens forhold til snus.

– Ser vi på historien, har snusen hatt mange opp og nedturer. Paven ville faktisk forby snus, hadde det ikke vært for at man mente at den var helsebringende. Snusen ble for eksempel svært populær i adelskapet etter at den ble presentert for dronning Katharina av Medici i Frankrike som en kur mot hodepine.

Avhengighet

Snusen ble ikke lagt som en pris under leppa som i dag, eller dandert i fint pakkede porsjonspakker. Den ble sniffet, forteller forfatteren.

– Jeg kom over utrolig mange rare ting. Blant annet hadde den tyske forfatteren Hans Jakob Christoffel von Grimmelshausen kategorisert ulike myter om snus, sier han videre.

Lykkens pris

SNUSBOK: For første gang er det skrevet en bok om snusens historie.

Foto: Juritzen forlag

Der kom det frem at snus klarner øynene, trekker slimet ut av hjernen og hindrer tannpine. I tillegg kunne den slukke tørsten og forhindre øresus.

Snus inneholder nikotin og i Norge er det 18-års grense for å kjøpe snus. Fra 1. juli i år ble det forbudt å bruke snus på skoler.

– Er du ikke med på fremme et rusmiddel man blir avhengig av?

– Nei, jeg synes ikke det. Jeg tar for meg historien og jeg prøver å balansere mellom fakta og det at det brukes som et nytelsesprodukt som skaper avhengighet, sier han.

Kulturstrøm

  • Forfatter Henning Hagerup (66) er død

    Forfatter Henning Hagerup er død som 66 år gammel. Det opplyser Kolon forlag i en pressemelding.

    – Henning var en av Norges fremste essayister, kritikere og oversettere, og han var min venn, rådgiver og mentor i nærmere 30 år, skriver forlegger i Kolon, Bjørn Aagenæs i pressemeldingen.

    – Henning hadde mye ugjort, og vi hadde en hel del planer om fremtidige utgivelser, skriver han videre.

    Han var barnebarn av forfatter Inger Hagerup.

    Henning Hagerup
    Foto: Ingrid Pop / KOLON FORLAG
  • TMZ: Limp Bizkit-bassist Sam Rivers er død

    Limp Bizkit-bassisten Sam Rivers er død, skriver TMZ.

    Han ble 48 år. TMZ viser til en post på bandets offisielle Instagram-konto.

    – I dag mistet vi vår bror. Vår bandkamerat. Vårt hjerte, skriver bandet.

    Det amerikanske bandet ble i september presentert som et av de store på festivalen Tons of Rock i 2026 i Oslo. De har aldri spilt i Norge før.

    Rivers var med å starte bandet, kjent for «Break Stuff», «Rollin’» og «Nookie» på 90-tallet, men forlot det i 2015. Årsaken var en leversykdom forårsaket av mye alkohol. Etter en levertransplantasjon kom han tilbake tre år etterpå.

    Dødsårsaken er ikke kjent.

    en mann som spiller gitar foran en folkemengde
    Foto: Yalonda M. James / AP / NTB
  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images