Turte ikke å sende i farger

Blant annet gjaldt dette filmen om Thor Heyerdahls spektakulære Ra-ekspedisjoner i 1969 og 1970. Mens den ble filmet i farger, kringkastet NRK den bare i svarthvitt.

Noen ganger sto det imidlertid ikke i NRKs makt å fjerne fargene, som direktesendingene fra OL i Grenoble i 1968. De ble sendt direkte i farger fra produsentene i Frankrike.

- NRK var underlagt Stortingets kontroll og kunne ikke gjøre som de ville. Dette var et kringkastingspolitisk spørsmål, forteller mediehistoriker Henrik G. Bastiansen.

- Men samtidig ble det vanskeligere å få fatt i svarthvitt produksjonsutstyr ettersom de fleste andre land sendte farge-tv. NRK kjøpte inn utstyr til farge-tv, men fortsatte å sende i svarthvitt.

Først i 1972 innførte NRK farge-tv. Da var Norge siste land i Europa til å innføre dette.

Synden i farger

Mange mente at man fikk sørge for at svarthvitt-signalene kom ut til alle før man gikk over til fargesendinger. Andre mente at det var en unødvendig luksus og at penger heller burde brukes på gode formål.

På den andre sida sto norske produsenter av tv-apparater, som Radionette og Tandberg. De var redd for å tape i konkurransen med utenlandske produsenter, dersom Norge ikke kom i gang med sendinger i farger slik at de kunne begynne å produsere farge-tv på alvor.

Overgangen fra svarthvitt til farger skjedde derfor ikke uten sverdslag, blant annet fra talerstolen i Stortinget. Og i den forbindelse falt de berømte ordene fra daværende stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og senere kringkastingssjef, Einar Førde, som raljerte med motstandere av innføring av farge-tv: ”Synda er komen til Jorda, men vi vil ikkje ha ho i fargar.” Kommentaren var myntet på det Førde oppfattet som puritanisme blant radikalere.

Nyttårstalen først ut

Den første egenproduserte TV-produksjonen i farger var Kong Olavs nyttårstale nyttårsaften 1971. Kongenes og statsministrenes faste nyttårstaler har forøvrig bygget opp under NRKs posisjon som den nasjonale kringkasteren her i landet.

1. juli i år feirer NRK 75-årsjubileum. På denne datoen i 1933 trådte lov om kringkasting i kraft. NRK fikk kringkastingsmonopol og overtok de private kringkastingsselskapene i Norge.

Jubileumsserie på NRK

Søndag 22. juni starter NRK opp en serie på ni programmer med tilbakeblikk på NRKs programvirksomhet i disse 75 årene, i radio og TV. Serien på søndager kl 20.05, og i det første får vi et riss av NRKs historie og gjenopplever spesielt minneverdige øyeblikk.

En unik film viser virksomheten i Norsk rikskringkasting på 30-tallet, da kringkastingen holdt til i lokalene til gamle Brødrene Hals’ pianofabrikk, bak Hotel Continental i Stortingsgata.

Se i nett-tv: Dagligliv i kringkastingen på 40-tallet

Under krigen fullførte tyskerne byggingen av Kringkastingshuset på Marienlyst, og vi har funnet arkivfilm av at nordmennene flytter inn i det monumentale nybygget i mai 1945. Da var det både hospital og likkjeller i bygningen.

Etter krigen deltok NRK i det store nasjonale gjenoppbyggingsprosjektet, og ”gjenreisning” var et av de mest brukte ord i programmene. Radioens programmer startet hver eneste dag sendingene med Fedrelandssalmen, og avsluttet dagens sendinger med Fedrelandssangen. Etter hvert skulle dette bare gjelde på søn- og helligdager, men fremdeles høres tonene av ”Gud signe vårt dyre fedreland” tidlig søndag morgen på P1.

Skolefri for å høre på radio

50-årene ble radioens tiår. De olympiske vinterlekene i Oslo i 1952 var en stor begivenhet, både på og utenfor arenaene, og landets skoleelever fikk fri i ti dager for å høre på radio.

Blant de mest populære programmene var, foruten nyhetssendingene, Barnetimen og Ønskekonserten. Underholdningsshowene fra Store studio på Marienlyst var også blant favorittene. Det var dessuten stor interesse for å være til stede som publikum, men det var kun de som hadde betalt lisensen som fikk adgang.

Se i nett-tv: Den offisielle åpningen av norsk fjernsyn

I 1960 fikk radioen en mektig konkurrent. Det hadde foregått prøvesendinger fra 1954, men i 1960 ble fjernsynet formelt åpnet av kong Olav, mens statsminister Gerhardsen beroliget seerne med at det ikke var noen grunn til å være redd fjernsynet, så lenge vi ikke ble slaver av teknikken. Vi måtte lære oss å slå av.

Monopolet opphevet

I 1981 mistet NRK monopolet, og NRK møtte den nye konkurransen med stadig større programutbud i radio og TV.

Nye radio- og TV-kanaler er blitt åpnet, og store TV-begivenheter som OL på Lillehammer og finalene i Eurovisjonens Melodifestival har samlet mesteparten av Norges befolkning foran TV-skjermene.

Mediehistoriker Henrik G. Bastiansen sier det slik i programmet: ”NRK har klart å møte konkurransen på en måte som har overrasket mange, ved å være mer offensiv, pågående og dristig enn det mange hadde trodd at NRK kunne være. NRK har dessuten holdt forbausende høye seer- og lyttertall sammenlignet med andre institusjoner i Europa.”

Programdirektør Vidar Nordli-Mathiesen uttaler at NRKs viktigste oppgave er å fortsette å fortelle gode historier fra hele landet på en måte som de kommersielle aktørene ikke har mulighet til med de forretningsmodellene de driver etter. Programutbudet vil fortsatt komme i form av tradisjonelle radio- og TV-sendinger, men mulighetene for å laste ned innhold fra NRKs nettsider skal bli enda bedre.

Dette er NRKs jubileums-serie på NRK1:

Søndag 22. juni: Historiske øyeblikk - om NRKs 75-årige historie og noen høydepunkter fra NRKs radio- og TV-sendinger

Søndag 29. juni: Avgjørende øyeblikk - om nyhetsprogrammene i NRK

Søndag 6. juli: Barnas øyeblikk - om programproduksjonen beregnet på barn og unge, inkludert Skolefjernsyn

Søndag 13. juli: Dramatiske øyeblikk - om dramaproduksjoner i TV og radio

Søndag 20. juli: Underholdende øyeblikk - om underholdningsprogrammer i NRK

Søndag 27. juli: Kontroversielle øyeblikk - om aktualitetsprogrammer, og debatten om objektivitet i NRK

Søndag 3. august: Kulturelle øyeblikk - om musikk-, billedkunst- og litteraturprogrammer i NRK

Søndag 10. august: Mesterlige øyeblikk - om sportsprogrammene i NRK

Søndag 17. august: Lokale øyeblikk - om NRKs distriktskontorer og Sameradioen.