Hopp til innhold

Nettjeneste løser holocaust-gåter

Mange nordmenn søker svar på hva som skjedde med norske jøder under 2. verdenskrig. Svarene er ikke alltid enkle å finne, men en ny amerikansk nettjeneste vil nå gjøre prosessen enklere.

Den jødiske organisasjonen American Jewish Joint Distribution Commitee (JDC) har lansert en tjeneste som vil gjøre det betraktelig enklere å finne svar på spørsmål rundt jødeutryddelsene under 2. verdenskrig.

Til nå har informasjonen ligget i forskjellige arkiver, men nå er dette lagt ut på nett.

NETT-TV: Apokalypse, dokumentarserien om 2. Verdenskrig

Omfattende søk

JDCs nye nettjeneste består av en database på over 500.000 navn, et bildegalleri på over 1.000 bilder og en rekke søkbare dokumenter. JDC oppfordrer også publikum til å ta kontakt om de kjenner igjen noen på bildene og håper på den måten å nøste opp flest mulig av historiene fra krigen.

– I Norge er det fortsatt mange uklarheter rundt skjebnene til jøder under krigen. Det var ingen tydelig registrering over de som ble sendt til konsentrasjonsleirene og dette gjaldt spesielt for kvinner og barn, forteller Ewa Mork ved Holocaustsenteret i Oslo.

Les også: Fire millioner jøder identifisert

Økende interesse for jødenes skjebne

Under arbeidslampa

De jødiske overlevende fikk et nytt liv etter krigen var over.

Foto: of the American Jewish Joint Distribution Committee (JDC).

Holocaustsenteret har ikke noe eget arkiv og har derfor ikke selv mulighet til å finne personer på oppfordring. Til nå har senteret hjulpet med å sende folk videre til organisasjoner som israleske Yad Vashem og tyske ITS. Mork tror tjenesten til JDC fyller et økende behov.

– Vi opplever en økt interesse for Holocaust og jødeutryddelsene. Hver by i Norge har sin egen historie på dette området og det ser ut til at stadig flere begynner å interessere seg for denne delen av norsk historie, sier Mork og forklarer at det ikke nødvendigvis er familiemedlemmer som ettersøkes.

– Familien er som regel godt informert om hva som skjedde med slektningene sine, så det er i stor grad andre folk som kontakter oss og vil ha hjelp. De har kanskje kommet over noen eiendeler som tilhørte en jøde, eller de lurer de lurer på hva som skjedde med den jødiske familien som bodde i huset nede i gata.

Les også: Rekordstor interesse for krigen

Les også: Nordmenn jobbet i konsentrasjonsleirer

Unike bilder fra Norge

Konsentrasjonsleiren Buchenwald fra andre verdenskrig

Fortsatt er det mange ukjente historier fra konsentrasjonsleirene.

Foto: AP

Norge har også fått en egen plass i historien med et stort bildegalleri som viser hvordan jøder som hadde overlevd Holocaust fikk hjelp etter krigen. JDC gjennomførte et omfattende hjelpearbeid og hadde et tett samarbeid med norske myndigheter på tidlig femtitall.

Arkivet ble åpnet denne uken og gjennom et helt år har frivillige plottet data fra gamle arkiver inn i det digitale systemet. Men selv om det stadig kommer flere historier til, er det fortsatt være mange ubesvarte spørsmål.

– De som havnet i konsentrasjonsleirene har man ganske god oversikt over gjennom dokumenter og oversikter fra nazistene som ikke ble ødelagt. Men man skal ikke glemme at de aller fleste jøder ble drept i nærheten av hjemmet sitt. Dette er i liten grad dokumentert, så det er mye man ikke vet, forklarer Mork.

Les også:Nazi-plyndret kunst gjenfunnet

Kjente og ukjente navn

Elie Wiesel

Fredsprisvinner og forfatter Elie Wiesel overlevde konsentrasjonseirene.

Foto: BERTRAND GUAY / AFP

Blant de 500.000 navnene finnes kjente personer som Israels tidligere statsminister Menachen Begin, vinner av Nobels fredspris Elie Wiesel og den kjente psykonalaytikeren Viktor Frankl. Men den gir også en identitet til mindre kjente kapitler i historien.

– Det er vanskelig å beskrive følelsene jeg har til fortiden min og det er stort å se meg selv som ung på skjermen, sier tyskfødte Claus Hirsch i en pressemelding fra JDC.

Hirsch overlevde krigen og familien fikk hjelp av JDC i etterkrigsårene. Ved hjelp av nettjenesten har han funnet frem til nye dokumenter med informasjon over flere familiemedlemmer.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober