Hopp til innhold

Nettjeneste løser holocaust-gåter

Mange nordmenn søker svar på hva som skjedde med norske jøder under 2. verdenskrig. Svarene er ikke alltid enkle å finne, men en ny amerikansk nettjeneste vil nå gjøre prosessen enklere.

Den jødiske organisasjonen American Jewish Joint Distribution Commitee (JDC) har lansert en tjeneste som vil gjøre det betraktelig enklere å finne svar på spørsmål rundt jødeutryddelsene under 2. verdenskrig.

Til nå har informasjonen ligget i forskjellige arkiver, men nå er dette lagt ut på nett.

NETT-TV: Apokalypse, dokumentarserien om 2. Verdenskrig

Omfattende søk

JDCs nye nettjeneste består av en database på over 500.000 navn, et bildegalleri på over 1.000 bilder og en rekke søkbare dokumenter. JDC oppfordrer også publikum til å ta kontakt om de kjenner igjen noen på bildene og håper på den måten å nøste opp flest mulig av historiene fra krigen.

– I Norge er det fortsatt mange uklarheter rundt skjebnene til jøder under krigen. Det var ingen tydelig registrering over de som ble sendt til konsentrasjonsleirene og dette gjaldt spesielt for kvinner og barn, forteller Ewa Mork ved Holocaustsenteret i Oslo.

Les også: Fire millioner jøder identifisert

Økende interesse for jødenes skjebne

Under arbeidslampa

De jødiske overlevende fikk et nytt liv etter krigen var over.

Foto: of the American Jewish Joint Distribution Committee (JDC).

Holocaustsenteret har ikke noe eget arkiv og har derfor ikke selv mulighet til å finne personer på oppfordring. Til nå har senteret hjulpet med å sende folk videre til organisasjoner som israleske Yad Vashem og tyske ITS. Mork tror tjenesten til JDC fyller et økende behov.

– Vi opplever en økt interesse for Holocaust og jødeutryddelsene. Hver by i Norge har sin egen historie på dette området og det ser ut til at stadig flere begynner å interessere seg for denne delen av norsk historie, sier Mork og forklarer at det ikke nødvendigvis er familiemedlemmer som ettersøkes.

– Familien er som regel godt informert om hva som skjedde med slektningene sine, så det er i stor grad andre folk som kontakter oss og vil ha hjelp. De har kanskje kommet over noen eiendeler som tilhørte en jøde, eller de lurer de lurer på hva som skjedde med den jødiske familien som bodde i huset nede i gata.

Les også: Rekordstor interesse for krigen

Les også: Nordmenn jobbet i konsentrasjonsleirer

Unike bilder fra Norge

Konsentrasjonsleiren Buchenwald fra andre verdenskrig

Fortsatt er det mange ukjente historier fra konsentrasjonsleirene.

Foto: AP

Norge har også fått en egen plass i historien med et stort bildegalleri som viser hvordan jøder som hadde overlevd Holocaust fikk hjelp etter krigen. JDC gjennomførte et omfattende hjelpearbeid og hadde et tett samarbeid med norske myndigheter på tidlig femtitall.

Arkivet ble åpnet denne uken og gjennom et helt år har frivillige plottet data fra gamle arkiver inn i det digitale systemet. Men selv om det stadig kommer flere historier til, er det fortsatt være mange ubesvarte spørsmål.

– De som havnet i konsentrasjonsleirene har man ganske god oversikt over gjennom dokumenter og oversikter fra nazistene som ikke ble ødelagt. Men man skal ikke glemme at de aller fleste jøder ble drept i nærheten av hjemmet sitt. Dette er i liten grad dokumentert, så det er mye man ikke vet, forklarer Mork.

Les også:Nazi-plyndret kunst gjenfunnet

Kjente og ukjente navn

Elie Wiesel

Fredsprisvinner og forfatter Elie Wiesel overlevde konsentrasjonseirene.

Foto: BERTRAND GUAY / AFP

Blant de 500.000 navnene finnes kjente personer som Israels tidligere statsminister Menachen Begin, vinner av Nobels fredspris Elie Wiesel og den kjente psykonalaytikeren Viktor Frankl. Men den gir også en identitet til mindre kjente kapitler i historien.

– Det er vanskelig å beskrive følelsene jeg har til fortiden min og det er stort å se meg selv som ung på skjermen, sier tyskfødte Claus Hirsch i en pressemelding fra JDC.

Hirsch overlevde krigen og familien fikk hjelp av JDC i etterkrigsårene. Ved hjelp av nettjenesten har han funnet frem til nye dokumenter med informasjon over flere familiemedlemmer.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB