Hopp til innhold

Rekordstor interesse for krigen

Interessen for andre verdenskrig har aldri vært større enn nå, hevder krigshistoriker. Også bokhandlerne merker interessen.

Tyske soldater i Oslo, 2. verdenskrig.

Interessen for andre verdenskrig er rekordstor, 70 år siden Norge ble angrepet.

Foto: Scanpix / SCANPIX

Arnfinn Moland

Arnfinn Moland

Foto: Richardsen, Tor / SCANPIX

Det er 70 år siden angrepet på Norge 9. april. Aldri før har det blitt produsert flere bøker, filmer og utstillinger om andre verdenskrig. Samtidig ser en hel generasjon av seniorer ut til å ha fått et nytt blikk på historien.

– Generelt var første generasjon ikke så interesserte i krigen. De hadde kanskje en viss opprørstrang, og ville ikke høre mer om krigen. Så blir de eldre og mer interessert. De ser at det kanskje er deres siste sjanse til å høre historier om krigen fra noen som har opplevd den, sier historiker og museumsleder for Norges Hjemmefrontmuseum , Arnfinn Moland.

Arkiver åpnes

Han forteller at hjemmefrontmuseet har fått merkbart flere henvendelser fra folk i 60-årene den siste tiden - barn etter folk fra motstandskampen som finner ting av interesse når de rydder i skuffer og skap.

Redaktør i Historieklubben i Tanum, Odd Karsten Krogh tror interessen henger sammen med at arkiver åpnes og at kilder frigis i tur og orden.

– Etter murens fall har vi hatt en bølge med bøker om Russland og Sovjetunionen. Vi har også hatt en bokbølge om norske frontkjempere på Østfronten. Det er noe som har skjedd som gjør at man kan skrive om det på en annen måte enn tidligere, sier Krogh.

Slukker ikke ungdoms interesse

Bortimot 25.000 skoleelever drar på skoletur til Polen og Tyskland for å se nazistenes herjinger. Willy Mo i organisasjonen Hvite busser tror det skal mer til for å slukke ungdommens interesse for den andre verdenskrig, enn at en generasjon dør ut.

– De har familiemedlemmer, besteforeldre og andre som opplevde andre verdenskrig og som satt i fangenskap i flere av disse leirene. Jeg tror det er kombinasjonen av nærhet familiemessig og en generell interesse for demokrati og menneskerettigheter, som vi dessverre i dag også ser er en utfordring i verdenssammenheng, sier Mo.

Film og bøker inspirerer

Hitler (Bruno Ganz) i "Der Untergang"

Fra filmen «Der Untergang»

Foto: Sandrew Metronome

Max Manus har også inspirert filmskaperne. Nylig kom dokumentarfilmen, «Strengt hemmelig», om nazisten Karl Martinsen, og filmfestivalen Kosmorama presenterer denne uken en annen, «Kampen om Thamsbanen».

Dokumentargleden gjenspeiles også i et rekordhøyt antall utgitt krigsbøker, og dessuten stor aktivitet blant amatør - og yrkeshistorikere om å skrive historiene med nye vinklinger.

– De fleste bøkene som gis ut om historie på norsk handler om andre verdenskrig. Om det er interessen eller tilbudet som gjør det, skal jeg ikke si noe om, sier redaktør i Historieklubben Tanum, Odd Karsten Krogh.

Krogh tror interessen henger sammen med at andre verdenskrig er den siste store historiske begivenheten for nordmenn.

– Vi har fremdeles folk som husker noe fra den gangen. Jeg tror interessen er forholdsvis større i Norge enn i andre land. Lenger nede i Europa er det kanskje første verdenskrig som er populær på film og som litteratur.

Brennpunkt-redaksjonen sender en dokumentar om Osvald-gruppa tirsdag 23. mai kl. 21.30 i NRK1.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober