Hopp til innhold

– Vi vil savne hans stemme

Stig Sæterbakken var en nysgjerrig intellektuell med integritet og store kunnskaper, skriver NRKs litteraturkritiker Leif Ekle i denne nekrologen.

Forfatteren Stig Sæterbakken. Foto: Jo Michael

Forfatter Stig Sæterbakken døde i natt. Han ble 46 år gammel.

Foto: Jo Michael

Stig Sæterbakken debuterte som 18-åring, med diktsamlingen «Flytende paraplyer», mens han fremdeles var gymnasiast på Lillehammer. «Gjennom natten», den siste romanen han rakk å gi ut, kom i 2011.

Til tross for denne bokas tunge alvor, dens nådeløse tilnærming til sorg og anger som menneskelig reisegods, så den ut til å åpne Sæterbakkens forfatterskap for et stort publikum. Ikke for tidlig.

Stig Sæterbakken var en nysgjerrig intellektuell, med halsstarrig integritet og store kunnskaper – på de forskjelligste områder.

En rask vandring gjennom innholdsfortegnelsene i hans tre essaysamlinger – «Estetisk salighet» (1994), «Det onde øye» (2001) og «Dirty Things» (2010) illustrerer dette: Poe, Ibsen, Strindberg, Faulkner, Joy Division, «(Peter) Handke og serberne – og vi», «Bestialitetens glamorøse historie», «Det obskøne og det melankolske», etikk, Gamlebyen i Oslo, Nikanor Teratologen, Kierkegaard ... Bare disse innholdsfortegnelsene inneholder viktige nøkler til Sæterbakkens forfatterskap. Det samme gjør de tre titlene.

Mitt første møte med Stig Sæterbakkens forfatterskap kom først i 1997, med den foruroligende og helt usedvanlig rå romanen «Siamesisk». Jeg tviler på om det er mulig å sette større spørsmålstegn ved honnørbegrep som «det livslange ekteskapet» enn denne teksten gjør.

Og som det oftest er for en leser av Sæterbakkens nådeløse tekster; man tenker at akkurat så hatefullt og hevngjerrig kan et forhold mellom to mennesker bli.

Siamesisk var den første av tre bøker som blir kalt S-romanene. Det var altså «Siamesisk» (1997), det var «Selvbeherskelse» fra -98, mens «Sauermugg» kom i 1999.

Forfatterens fascinasjon for og innstendige boring i det stygge, det som byr oss i mot og mørket i tilværelsen er svært tydelig i disse bøkene. Jeg har det fremdeles slik med «Sauermugg» at tittelen – nevnt eller lest – kaller frem et bilde i hodet av en fjellhall, der kloakken renner stinkende forbi steinvegger dekket av mugg, sopp.

Stig Sæterbakken fikk i 2007 både Kritikerprisen og Bokklubbenes Oversetterpris for oversettelsen av den svenske forfatteren Nikanor Teratologens «Eldreomsorgen i Øvre Kågedalen». Prosjektet er i seg selv nesten umulig. Teratologens språklige villskap, hans innforlivede og ekstreme banning og de uendelige invektivene – alt på et svært dialektspesielt svensk – er tilsynelatende uoversettelig. Sæterbakken gjorde det like fullt – med bravur.

I den seneste essaysamlingen, «Dirty Things», skriver han i essayet «Etisk rensing» om Nikanor Teratologen: «Basisen for Teratologens forfatterskap er en storslått syntese av klassisk dannelse og supervulgær råskap (...)» Sæterbakkens egen råskap og hans nådeløshet i jakten på mørket i oss unndrar seg det riktignok det vulgære, men råskapen og dannelsen er gjenkjennelig også hos ham.

Stig Sæterbakken var kunstnerisk leder for Litteraturfestivalen på Lillehammer fra 2006 til høsten 2008. Avgjørelsen om å invitere holocaustfornekter David Irving til festivalen i 2009 ble møtt med en storm av kritikk – neppe den vakreste forestillingen i norsk kulturhistorie. Sæterbakken valgte å gå av.

Etterpå spurte Aftenposten ham om det ikke lå et svermeri for provokasjoner og en iver etter å sjokkere bak Irving-invitasjonen. Sæterbakken svarte: – Nei. Alt som er vanskelig, interesserer meg.

Stig Sæterbakken døde natt til 25. januar 2012. Han ble 46 år gammel.
Den stemmen skal vi komme til å savne.

Skriv en siste hilsen til Stig Sæterbakken her.

LES OGSÅ:

Video 0b3a94b7-7fbc-4d07-850b-bedf75027801.jpg

VIDEO: Se Stig Sæterbakken snakke om kjærlighet som litterært tema og anbefale litteratur i Tore Renbergs program «Leseforeningen». Først sendt 20. februar 1998.

Kulturstrøm

  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB
  • – Meir nedtona, meir angst

    Kor roleg, tilslørt og plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre nedstemt og trist?

    På «How Did I Wind Up Here?» tøyar Spellemannprisen-vinnande Jouska (30) grensene for kor mykje skjør angst sjangeren toler, og lagar eit nydeleg album i prosessen, skriv NRK P3s kritikar Sofie Martesdatter Granberg.

    Albumet blir gitt ut 17. oktober.

    en person som sitter på gulvet ved siden av en gitar
    Terningkast 5 Musikk

    «Kor plaga kan popmusikk eigentleg verte før han vert berre trist?»

    ANMELDELSE: «How Did I Wind Up Here?» av Jouska