Min første musikalske opplevelse

Selv om det virker som Beat for beat-artistene aldri har gjort annet enn å synge, så har de alle begynt en gang.

Husker du ditt første møte med musikken? Klikk på lenken under og fortell om din første musikalske opplevelse, enten du var barn eller voksen.

Fortell din historie!

Snille nabo Jahn

Krister Railo spilte i band allerede som 13-åring, med det megetsigende navnet "De agressive rockerne". Øvingslokalet lå like ved der Jahn Teigen bodde. De fikk tilbud om spillejobb på et loppemarked på Slemdal skole, men de trengte en mikser og tenkte at det kunne sikkert Jahn låne dem. De tok med en trillebår, trillet bort til Teigen, ringte på døren og spurte om han kunne hjelpe dem. Og det gjorde han. Jahn gikk ned i kjelleren og hentet fram en 16-spors mikser som de så brukte. Om konserten ble minneverdig forteller historien ingenting om, men de hadde i hvert fall profft lydutstyr!

Lokal helt

I tenåra var Fredrik entusiastisk, men akk så anonym, bassist i et lokalt band, i knallhard konkurranse med andre lokale krefter i hjembygda Ulsteinvik. Da erkefienden Charlis spilte til dans på samfunnshuset, sto Fredrik foran scena med en kamerat og slang med leppa: "Eg er bedre enn han der!" Bassisten i Charlis oppfatter disse hånende ord, stopper midt i låta og roper ut "Kom igjen da Fredrik, hvis du er så jævla god!". Har man sagt A må man si B, så Fredrik går opp på scena, griper bassen og spør "Hva skal vi spille?". Til stort hell (og lettelse) drar de i gang en låt han faktisk kan. Fredrik brilljerer med bassolo og blir samfunnshusets store helt! Og dessuten blir det et godt og langvarig vennskap med bassisten i Charlis.

Med ryggen til

Jan Erik Madsen ønsket seg hovedrollen i musikalen som amatørteatret i hjembyen Ålesund satte opp. Men da måtte han prøvesynge, og Jan Erik var tenåring og sjenert, og grudde seg voldsomt. Han valgte å synge "The Greatest Love of All", den kjente og ikke helt ukompliserte låta Whitney Houston ble så kjent med. Sangen gikk bra den, men Jan Erik var så til de grader flau, at han rett og slett snudde ryggen til de vurderende teatersjefene! Han fikk rollen likevel, og i dag har den internasjonale musikalartisten og skuespilleren ingen problemer med å se verken sjefer eller publikum rett i øynene!

Den som venter på noe godt...

I begynnelsen av tenåra likte Reidar godt å sitte bak rattet. Muligheten fikk han i farens bilverksted, og satt ofte i bilene og hørte på radio og lekte sjåfør. En kveld han var med far på jobb, spilte Radio Luxenburg Beatles-låta "Please, please me". og Reider fikk totalt kikk! Dette ble en åpenbaring for ham, og han ventet og håpet på at sangen skulle komme en gang til. Det gjorde den til slutt - i 3-4 tida på natta! "Det var da jeg bestemte meg for å bli popstjerne", sier Reidar.

I en tynn tråd

Rein Alexander startet i Sølvguttene som 8-åring, og har altså trått sine musikalske barnesko i NRK. Men guttene fra Sølvguttene ble, dengang som nå, også ofte benyttet i forestillinger på Den norske opera, når man trengte barnesangere. Rein var svært stolt da han som 10-åring fikk en av de større barnerollene i Tryllefløyten, nemlig som den ene av tre engler. Og engler hva gjør de? De flyr, selvsagt! Rein og de andre guttene ble heist ned fra 8. etg mot scenen. Det ville nok skremt vannet av mange barn (og voksne!), men ikke Rein: "Dette var en vanvittig opplevelse som virkelig gav mersmak. Dette vil jeg gjøre mer av!"

Uhyggelig surt

De fikk gratis konsert de som gikk forbi Lisa Stokkes barnehage i Tromsø. For der hang Lisa over gjerdet og sang av hjertens lyst til alle som gikk forbi. På reportoaret sto en rekke kjente barnesanger, men mest populær var Grand Prix-låta "Samid Ædnan" og joiken til Mattis Hætta. Ikke fullt så hyggelig ble det da Lisa begynte på skolen. Hun skulle fremføre Tuppen og Lillemor med en god venninne, men det ble ikke morsomt i det hele tatt, for venninna sang så surt!

Lenker