Mener påstander om (u)musikalsk stjeling skader musikken

– Det har vært en belastning for meg, sier den kjente komponisten.

Rolf Løvland er en av flere musikere og artister som har blitt anklaget for å tjuvlåne musikalske ideer fra andre.

Den siste tiden har svært mange plagiatsaker dukket opp i norske medier.

Musikkviter ved Høyskolen Kristiania, Audun Molde, synes det er blitt for enkelt å kalle noe plagiat.

– Det er i ferd med å bli skadelig for både musikken og kreativiteten, sier han.

Hvem har ©opyright?

En variant av denne saken har sikkert blitt skrevet før. Sånn i tilfelle noen skulle mene at den kopierer andre.

Det kan nemlig virke som at du må være forsiktig om dagen. Juristene NRK har snakket med mener det er flere plagiatsaker enn tidligere. Spesielt innen musikk.

Så – sliter komponister med å sette tonene i original nok rekkefølge?

– Nei, det er nok flere grunner til at vi ser flere plagiatsaker nå, sier Torger Kielland som jobber med opphavsrett ved juridisk fakultet på Universitetet i Bergen.

Advokat Jon Wessel-Aas, som er spesialist på opphavsrett, er enig.

– Det virker som det er flere opphavsrettslige uenigheter, men det kan også skyldes økt medieomtale, sier han.

Men, vent litt – hva er definisjonen på et plagiat? Vi sender en melding til han som har peiling.

«Henda i været, dette er et musikalsk ran!»

Her i landet har Astrid S nylig fått ekstra penger etter at rapperen French Montana forsynte seg for mye av hennes låt «Jump». TV-profilen Adrian Sellevoll har akkurat fått en sang fjernet fra Spotify fordi han ikke hadde spurt låtskriverne om lov.

Internasjonalt har stjerner som Ed Sheeran og Justin Bieber akkurat slitt med påstander om musikalsk tyveri. Taylor Swift måtte møte i retten fordi noen mente hun stjal.

Og ikke minst: Pharrell Williams og Robin Thicke tapte så det sang («Blurred Lines» var sangen) – og måtte dermed betale erstatning til Marvin Gaye sine arvinger fordi domstolen mente «Blurred Lines» lignet for mye på Gaye-låten «Got to Give It Up».

Williams og Thicke mente at dommen skapte en utydelig grense mellom plagiat og inspirasjon.

Samtidig fylles internett av forum og kommentarfelt der «musikalske nabokjerringer» hevder å ha funnet sine umusikalske tjuvradder.

Har vi blitt for strenge med musikerne?

Preget av plagiatanklagene

En av dem som har opplevd å bli beskyldt for grovt plagiat er Rolf Løvland.

Den svært erfarne komponisten har skrevet både «La det swinge» og «Nocturne» og sørget dermed for to av tre norske Eurovision-seire – både i 1985 og 1995. Men nok om det.

I 2001 gir Løvland ut sin store megahit «You raise me up». Sjansen er stor for at du har hørt Westlife eller Josh Groban sin versjon av denne (jada, de har betalt for å bruke sangen).

Hør gjerne på Westlife sin tolkning mens du leser videre:

En dag i 2005 tar den islandske komponisten Johann Helgason kontakt med Løvland. Han hevder at Løvland har stjålet for mye av hans komposisjon fra 1977 med den islandske tittelen «Söknuður». Helgasson går senere til rettsak mot Løvland.

Hør selv - syns du det ligner?

Etter flere runder i det amerikanske rettssystemet hvor Helgasson ikke har vunnet frem, men anket, ble saken i forrige uke avvist av Høyesterett.

Løvland er lettet over å være ferdig.

– Dette har preget meg i flere år. Jeg har slitt med å jobbe og ble helt satt ut av hele situasjonen.

Komponisten har aldri opplevd en plagiat-sak med noen av de andre 1000 sangene sine og mener det ikke er tilfeldig at det var hans største hit som fikk slike anklager.

– Det er klart, det er enormt med penger i dette, sier sørlendingen.

Hvis vi ser på salgstallene til «You raise med up» forstår vi at det er mye penger i å «eie» denne komposisjonen.

Låta har solgt 100 millioner eksemplarer i fysisk salg og er spilt av over en milliard ganger på strømmetjenestene, ifølge Løvland.

Musikk er også matematikk, så heng med på notene:

Når du skal skrive en sang finnes det 12 forskjellige toner å velge mellom. Likevel har mennesket klart å lage nærmest uendelig med låter som høres forskjellige ut. Det finnes nå over 80 millioner sanger på Spotify. Det er som om det skulle kommet en låt i minuttet de siste 150 årene.

Og det lages stadig mer musikk, skal vi tro Spotifys tall. Over 60.000 nye sanger publiseres daglig på strømmetjenesten. Det er rundt en sang i sekundet. Der kom en ny sang, DER kom en ny sang, ja, du skjønner greia.

Har vi nå laget så mange sanger at vi oftere kopierer hverandre?

– Antallet sanger er bare en del av forklaringen, sier juristen.

Mine damer og herrer...

...den du skal møte nå gjør det både enklere og vanskeligere å være musiker. Ta vel imot – internett!

– Nettet har gjort at alle kan lage musikk og dele det med hele verden. Men dermed blir det også lettere å oppdage andres plagiat eller brudd på opphavsretten, forklarer jurist Kielland.

Kielland mener det er blitt for enkelt å kalle noe plagiat, fortrinnsvis i USA der de fleste slike saker testes i retten.

– Ja, det er tendenser til at opphavsrettsvernet av musikk er for strengt der, sier han og understreker de mulige konsekvensene:

– Det bør ikke bli vanskeligere å stå fritt til å lage sin egen musikk. Nye artister bør jo kunne bygge videre på det andre har skapt, så lenge de ikke kopierer, sier juristen.

Rolf Løvland lager fortsatt musikk, men forteller at han har blitt mer forsiktig med å lage noe som ligner andre.

– Ja, jeg har det, men jeg lar meg fortsatt inspirere. All kunst er inspirert av noe – på en eller annen måte.

Det samme er sikkert denne saken. Takk for inspirasjonen.