Jeg kommer for sent til talen til Amal Aden i parken på Lillehammer, men hun får gode skussmål fra de norske damene jeg snakker med ved kafébordene.
Etterpå går jeg bort til Amal Aden og hennes tidligere forlegger Halvor Fosli som følger henne tett under festivalen. Aden går med voldsalarm. Det er ikke så lenge hun fikk en glassflaske i hodet. Ifølge Fosli blir hun trakassert fra begge sider. I tillegg til trusler om vold fra egne landsmenn, blir hun også skjelt ut av nordmenn som mener hun bør reise hjem dit hun kom fra.
Talen til Aden handlet om at muslimske kvinner må kjempe for den samme frigjøring som norske kvinner har tilkjempet seg de siste tretti årene. Så siterer hun fra en e-post hun har fått fra en ung somalisk gutt. Han er frustrert over at foreldrene tvinger ham til å fotfølge søsteren for å kunne forsvare hennes ære, og sikre at hun ikke kommer i kontakt med norske menn.
– Nordmenn er veldig naive, dere må gjøre opprør mot all denne uretten, sier hun til meg.
Under et tre står en gjeng med unge somaliske menn. De rister oppgitt på hodet, når jeg spør dem hva de synes om talen til Amal Aden.
– Hun brukte ikke en gang opp taletiden sin. Ingenting av det hun sa ble ordentlig begrunnet, sier 28 år gamle Mohamad Osman.
Han har lest Amal Adens bok ”Se oss” og mener den er full av generaliseringer. Han reagerer spesielt på historien om en snill somalisk onkel, som plutselig voldtar hovedpersonen.
– Den forsterker forestillingen om at tilsynelatende hyggelige somaliere ikke har rent mel i posen og har onde hensikter, sier Mohamad Osman.
Han har bodd i Norge størsteparten av sitt liv, og snakker et nesten aksentfritt norsk. Han minner om at det islamiserte Somalia er et ganske nytt fenomen.
– Da jeg var liten gikk jentene også i bukser og de var ikke tildekket, sier han.
Selv er han forlovet og forteller at hans forlovede ikke dekker til håret sitt. Boken til Aden gjør ham bare oppgitt. Han mener at en etnisk norsk nordmann ville aldri sluppet unna med en sånn bok.
Amal Aden har fortalt meg at hun risikerer å bli angrepet hvis hun går opp Tøyen gata på Grønland i Oslo.
– Oslo er ekstrem. Det er bedre her ute på bygda, mener Osman. Vi må snakke sammen. Jeg har gått på Nansen-skolen, og der har vi snakket mye om hvor viktig det er med dialog. Det kan du godt sitere meg på, sier han.
Aden og forlegger Fosli har gått videre. Det oppstår aldri noen dialog. Det er heller ingen spørsmål eller diskusjon etter hennes tale. Jeg spør Osman om det ikke er noe i det Aden sier som han kan være enig i.
– Vi har samme mål. Jeg ønsker meg også et mer likestilt samfunn. Dette handler bare om hvordan vi skal komme oss dit, sier Mohamad Osman.
