Hva bruker han så sin store musikalitet til? Hørt med jazzører er det ikke mye som skjer, selv om Mathias Eick i pressemeldingen nevner både Garbarek og Keith Jarrett blant sine referanser. Det mangler ikke på anledninger, men gang på gang legger musikken seg før det store improvisatoriske oppsprekket har fått lov å komme.
Pop-referanser
Dette aksepterer jeg, og følger da også Mathias Eick videre inn i hans hyllest til pop- og rockmusikkens giganter: Sting, Joni Mitchell, Elton John. Visst er det flotte groover, og visst leverer de sju medspillerne sine varer. Men allikevel skaper titlene og referansene forventninger som ikke helt innfris. Det mangler ikke på musikalsk krydder i salaten, her er klassisk harpespill og impresjonistiske harmonier, her er tromme- og keyboarddueller, og her er elektronisk samplede trompetklanger. Mathias Eick trår dessuten selv også til på vibrafon, gitar og bass, slik vi vet han kan fra Jaga Jazzist.
Eksploderer
Problemet er at det hele blir så overkontrollert. Men takk og lov, på Day after - det nest siste av de åtte sporene - skjer det: En insisterende poprytme krysses med en intrikat melodilinje fra sax og trompet, som blir flerstemmig og eksploderer i en ekstatisk tenorsolo fra Tore Brunborg. Jeg skulle ønsket at låta fortsatte og at Mathias selv hadde satt prikken over i’en her. For jeg er sikker på at skalaen kunne gått rett til himmels om han hadde gitt seg selv lov. Men derfor vil vi også følge Mathias Eick nøye videre på hans spennende ferd mot det uhørte – det neste blir nemlig tingingsverk til palmehelgens Vossajazz.
Mathias Eick – SKALA
ECM 2187
- Mathias Eick: trompet, vibrafon, gitar, bass
- Tore Brunborg: tenorsax
- Andreas Ulvo: piano;
- Morten Qvenild: keyboards
- Audun Erlien: elbass
- Torstein Lofthus og Gard Nilssen: trommer
- Sidsel Walstad: harpe
